PROFILPELAJAR.COM

Hamar bryggeri var et bryggeri på Hamar som ble grunnlagt i 1856 og bygget i perioden 1856 til 1857. Bryggeriet var kjent for sin omfattende eksport av øl, samt av julebrusen Hamar Julebrus. Dette produseres videre av Ringnes bryggeri under navnet Hamar og Lillehammer julebrus. Bygningsmassen til Hamar bryggeri er i dag eiet av Utstillingsplassen Eiendom. Der de gamle produksjons- og lagerbygningene er revet til fordel for et større leilighetsprosjekt. Den gamle hovedbygningen er delvis bygget om til kontorer, men det gamle brygghuset og Gildehallen er bevart. Den gamle hovedbygningen fra 1857 er utvendig vernet.

Bryggeriets historie

Hamar bryggeri og dens første bygning ble bygget i perioden 1856 til 1857 av et aksjeselskap bestående av ulike forretningsmenn og gårdbrukere fra distriktet rundt. I denne perioden eksisterte det allerede et bryggeri i distriktet under navnet Vangs Bryggeri som hadde tilholdssted på Åker gård i Vang, samtidig som Gjestvangs bryggeri eller det såkalte «Jernbanebryggeriet» ble dannet. En av de største eierne med en 1/3 aksjeportefølje i Hamar bryggeri var for øvrig bryggerimester og disponent Gunerus Flakstad, som var ansatt ved Vangs Bryggeri. Hamar bryggeri lanserte og markedsførte sin første øl den 22. juni 1857, samme år som det ble registrert 343 bryggerier i virksomhet på landsbasis.

I 1868 gikk Hamar bryggeri konkurs som følge av den store konkurransen, noe som gjorde at eierinteressene bak Vangs Bryggeri med disponent Flakstad, brukseier A. Sæhlie og enkefru Todderud kjøpte opp Hamar bryggeri på konkursauksjon og samtidig la ned driften ved Vangs. Ved den nye oppstarten vokste bedriften markant i størrelse, og i 1871 hadde bryggeriet en betydelig eksport til blant annet Sør-Amerika. I 1882 ble det bygget en kjølebygning og i 1892 ble det bygget et bryggehus, noe som gjorde at Hamar bryggeri var regnet som et av de best innredede bryggerier i landet i 1890-årene.^[1]

I 1887 ble for øvrig Hamar bryggeri et aksjeselskap, og under ledelse av Gunerius Flakstad var Hamar bryggeri ved inngangen til 1900-tallet Norges største øleksportør, med over halvparten av årsproduksjonen eksportert til land over hele verden.^[2] I 1892 ble for øvrig Grand Hotell ved jernbanestasjonen bygget ved hjelp av finansiering fra Hamar bryggeri. I 1890 ble Elverum Bryggeri kjøpt opp og tatt over av Hamar Bryggeri, og skiftet i 1909 navn til Elverum Bryggeri og Mineralvann, som siden opphørte i 1949. Fra denne perioden og frem til midten av 1970-tallet fungerte lokalene i Elverum som distribusjonslager for Hamar bryggeri.

I 1952 ble det bygget et administrasjonsbygg med fasade mot Storhamargata, med Gildehallen i kjelleren for sosiale arrangementer. Siden 1967 samarbeidet Hamar bryggeri med Lillehammer bryggeri om distribusjon av Coca-Cola, Seven-Up og Schweppes. I 1983 forsøkte Hamar bryggeri å kjøpe opp Lillehammer bryggeri, men måtte se at Nora Industrier heller kjøpte opp nabobryggeriet.^[3] I 1984 gikk bryggeriet med 3,6 millioner i overskudd.

I mars 1987 fusjonerte bryggeriet med Løiten Brænderi under navnet Løiten Industrier AS. Samme måned begynte Hamar bryggeri som tapper av mineralvannsprodukter etter avtale med PepsiCo Inc., som gikk på retten til å fremstille Pepsi-Cola for salg og distribusjon i østlandsområdet, etter at den gamle avtalen med Nora ble avsluttet. I løpet av våren 1987 inngikk de en avtale for produksjon og salg av det nederlandske ølet Amstel.^[4]

30. oktober 1987 ble det kjent at Løiten Industrier ville bli kjøpt opp av Nora Industrier, som blant annet eide Ringnes. I løpet av sju måneder gikk Løiten Industrier med sju millioner i underskudd, på grunn av stor nedgang i salg av øl- og mineralvann.^[5]

Ledelsen i Løiten Industrier ble kritisert i etterkant av at salget ble kjent, særlig fordi de hadde vært veldig positive til egen drift et halvt år tidligere. Hamar Bryggeri sa opp flere av avtalene sine, blant annet med Pepsi og Mack. Pepsi gikk til rettssak og krevde at bryggeriet fortsatte å produsere brusen deres, men tapte i namsretten i november, en dom som ble stadfestet av lagmannsretten i januar 1988. En ny rettssak i 1989 førte til at Nora Industrier måtte betale 4,7 millioner i erstatning til PepsiCo. Pepsi krevde i utgangspunktet over 12 millioner.^[6]

21. desember gikk den ekstraordinære generalforsamlingen inn for sammenslåingen, med 151 257 stemmer for og 21 657 stemmer mot. 1. januar 1988 ble Hamar bryggeri innlemmet i Nora industrier.^[7]

I februar 1988 skiftet bryggeriet navn til Hamar Lillehammer Bryggeri.

Bryggeriet i nyere tid

Overtakelsen av Hamar bryggeri førte til omstruktureringer ved at ølproduksjonen ble nedlagt i 1991 samt at mineralvannsproduksjonen ble nedlagt i 1993. Etter denne perioden ble Hamar bryggeri et lager for Ringnes, samtidig som administrasjonen ble opprettholdt. De første bygningene fra andre halvdel av 1800-tallet og oppstarten av bryggeriet ble vernet og utgjør i dag en del av Ringnes administrasjon som salgs– og distribusjonskontor. Tapperibygningen og lagerbygget ble rundt 2003 revet til fordel for et større boligprosjekt med seks byggetrinn for leilighetsblokker med opptil seks etasjer, som har ferdigstillelse vinteren 2010.

Referanser

^ Chr. Ramseth, Fra Hamar og Omegns Næringsliv: Kapittel 3, side 3
^ Hamar Culturelle Ølvenner.net – Ølets historie i Hamar Arkivert 16. mai 2009 hos Wayback Machine. (Besøkt 3. januar 2008)
^ HA (1. desember 1983): Hamar Bryggeri den forsmådde frier: Lillehammer Bryggeri valgte Nora-samarbeid. Hamar Arbeiderblad, side 8.
^ Geir Magnussen (26. mai 1987): Hamar Bryggeri på offensiven. Hamar Arbeiderblad, side 7.
^ Sverre Frilseth (7. desember 1987): Løiten Industrier tapte sju millioner på åtte måneder. Hamar Arbeiderblad, side 8
^ Liv Nerdrum (2. mars 1989): Bryggeriet vant over Pepsi. Hamar Arbeiderblad, side 5.
^ Geir Magnussen (22. desember 1987): Plankekjøring da HB smeltet sammen med Nora. Hamar Arbeiderblad, side 9.

Litteratur

Lillevold, Eyvind, Nickelsen, Robert og Bleke, Toralv (1957). Hamar Bryggeri gjennom 100 år. Hamar: Hamar bryggeri.
Ramseth, Chr (1908). Fra Hamar og Omegns Næringsliv, Ved begyndelsen af det 20de Aarhundrede. Kristiania: Forlaget Norge. s. Kapittel 3, side 3.