Etter gjennomført handelsgymnas var han ansatt ved megler- og rederkontorer i England, Tyskland og Frankrike. Fra 1887 ble han medeier i sin fars firma, Wilh. Wilhelmsen. Han opparbeidet dette til Nordens største rederi og var blant pionérene i overgangen fra seilskip til dampskip.
Han var britisk og dansk visekonsul i Tønsberg. I 1909 var han med å stifte Norges Rederforbund. Halfdan Wilhelmsen var Norges delegert blant annet ved fredskonferansen i Paris 1919 og ved statslånsforhandlingene i USA.
Fra årsskiftet 1903/04 ble broren Wilhelm Wilhelmsen også medeier i firmaet, og de to brødrene ledet firmaet i mange år sammen. Halfdan, kalt «konsulen», ledet den forretningsmessige og strategiske siden av firmaet, mens broren, kalt «kapteinen», fokuserte på den maritime og operative siden.
Han var sønn av skipsreder Morten Wilhelm Wilhelmsen (Wilh. Wilhelmsen) og hustru Catharina Fredrikke Lorentzen. Han ble i 1891 gift med Ragnhild Oppen fra Larvik. Sammen fikk de datteren Else, som fra 1958 til 1985 var overhoffmesterinne ved det kongelige norske hoff.[3]
Halfdan Wilhelmsen døde etter et kort sykeleie i 1923. Broren Wilhelm overtok da som firmaets øverste leder.
^«Hun har rang på linje med en general. Dette er de 10 kvinnene som har vært dronningens vikar.». www.aftenposten.no. 12. juli 2023. Besøkt 13. juli 2023. «Borghild Anker fratrådte i 1955, samme år som et lårhalsbrudd satte kong Haakon ut av spill. | Stillingen ble stående ubesatt resten av hans regjeringstid. Selv om han var konge uten dronning, utnevnte Olav 5. Else Werring til overhoffmesterinne i 1958. Hun var født Wilhelmsen og tilhørte dermed to fremtredende skipsrederslekter.»
Kilder
Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947
Litteratur
Sven A. Solberg: Halfdan Wilhelmsen. Mannen og striden etter ham, Andresen & Butenschøn, Oslo, 2001. ISBN 82-7694-097-8
