Haakon Garaasen (født 6. juli1887 i Galåsen, Trysil, død 7. juni1957 i Trysil) var en norsk journalist, lokalhistoriker og forfatter. I romaner og dokumentarbøker utgitt mellom 1908 og 1925 skildret han hjembygda og dens historie.[1]
Han var det yngste av ti barn på gården Jons i Galåsen. Han gikk på Voss Folkehøgskule 1905-06, samtidig med Tore Ørjasæter, og var også knyttet til skolen senere, med opphold vinteren 1910-11. Ved siden av forfatterskapet livnærte han seg av jordbruk og journalistikk.[2] I ungdommen drev han med idrett og han var aktiv i ungdomslagetTrysalir.
Han debuterte i 1908 med novellesamlinga Frå skogbygda, og skrev i alt sju bøker. Debutboka karakteriseres ved sin knappe, kvasse stil.[2] Romanen Rogfinne (1912) skildrer motsetningen mellom skogfinner og nordmenn på 1800-tallet, mens Tungsjøætta (1916) handler om destruktiv ættestolthet. I trebindsverket med lokalhistorie (1923-25) utviklet han «en spennende blandingssjanger»[3] av sakprosa, sagn og fortelling.
Sykdom kan ha vært noe av forklaringen på at Garaasen ikke fortsatte forfatterskapet utover i 1930-årene.[2] Han skrev imidlertid for aviser og blad både i Norge og Sverige. Hans fotosamling er bevart i Trysil folkebibliotek.
