Géraud-Marie Soubrier ble født i en bondefamilie. I en alder av 10 år begynte han på internatet i Badailhac på initiativ av onkelen, sokneprest i Brezons. Da dette ble stengt, fullførte han sine klassiske studier ved høyskolen i Aurillac og gikk deretter inn på storseminaret i Saint-Flour.
Han svarte på kallet fra bispedømmet Alger som manglet prester, og sluttet seg til det etter at han var blitt diakonviet.
Prest
Géraud-Marie Soubrier ble presteviet den 7. april 1849 i Alger av Louis-Antoine-Augustin Pavy og sendt til Saint-Louis-katedralen i Oran hvor han ble utnevnt til sokneprest mens byen led under en stor koleraepidemi. Han ble deretter utnevnt til sogneprest i Hussein-Dey øst for Alger og var der i fire år. Deretter ble han sogneprest i Alger-bydelen Cité-Bugeaud (Bal-el-Oued) i november 1853. I 1857 tok han ansvaret for sjelesorgen i Philippeville.
I juli 1863 vendte han tilbake til Alger hvor han ble betrodd sjelesorgen ved Notre-Dame-des-Victoires. Han ble deretter utnevnt til erkeprest i Saint-Louis-katedralen i Alger i desember 1872, hvor han ble værende i 14 år. Charles Martial Lavigerie viste sin tillit til ham ved å utnevne ham til generalvikar.
Utnevnelsen kom etter at erkebiskop Lavigerie hadde insistert på det. Det skjedde etter en periode hvor biskopene etterfulgte hverandre i rask rekkefølge i dette bispedømmet. Han kom til et bispedømme sterkt preget av antiklerikalisme.
Han inviterte salesianerne til bispedømmet; de ankom i 1891 for å ta ansvar for magisterskolen ved Saint-Louis-katedralen i Oran, den gang under beskyttelse av forstaden Eckmühl i Orans arbeiderforsteder. I 1893 bosatte sœurs de Notre-Dame Auxiliatrice - ordenssøstre i den salesianske ordensfamilie - seg i Mers-el-Kébir.
Det gikk senere raskt tilbake med hans helse, og han fratrådte og gikk i pensjon den 24. mars 1898. Han døde den 11. agust 1899 i en alder av 73 år.
.svg)