Gulak Jacobsen (født 15. desember 1870 på Kirkja, død 15. februar 1953 i Hvalba) var en færøysk luthersk prest, lærer og dikter, særlig kjent for nasjonalromantiske sangen «Langt burt frá øðrum londum».[1]
Han var sønn av kongsbonde Jacob Poulsen og Malene Olavsdatter på Fugloy. Læreren på øya, Símun Mikkjal Zachariasen, la merke til guttens evner, og gav ham privatundervisning i tillegg til den vanlige skolegangen. Han begynte på lærerseminaret i Tórshavn og ble hjelpelærer for C.L. Johannesen. Etter lærerprøven fikk han en lærerstilling i Kirkjubøur. Senere drog han til Danmark, hvor han tok studentereksamen og i 1908 teologisk embedseksamen ved Københavns Universitet.[1][2] I 1901 var Jacobsen, A.C. Evensen, Jákup Dahl og J.H.O. Djurhuus blant de færøyske studentene som stiftet litteraturforeningen Grani.[3]
Gulak Jacobsen var kapellan hos prost Fríðrikur Petersen på Nes, mens denne var landstingsmann, før han i 1911 ble sogneprest i Hvalba.[1][2] Han var også konstituert som prost på Færøyene fra Jákup Dahl døde i juni 1944 til Jákup Joensen ble utnevnt i oktober 1946.[4] Han talte godt engelsk og holdt egne prekener for de britiske okkupasjonsstyrkene på Færøyene flere ganger under krigen. Gulak Jacobsen tok avskjed som sogneprest i 1947.[1][2]
Han giftet seg i 1912 med Maren Johannesen.[1]
Han ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen og tildelt Dannebrogordenens hederstegn.[1][2]
Referanser
Autoritetsdata
