Fugloy (IPA: [ˈfʊgːlɔj] eller [ˈfʊglɪ], foreldet dansk skrivemåte: Fuglø) er den østligste av øyene som utgjør Færøyene. Den 11 km² store Fugloy er den minste på Norðoyar, og ligger helt nordøst i øyriket. Den 1. januar 2020 hadde Fugloy 38 innbyggere, fordelt på bygdene Kirkja og Hattarvík. Fugloyar kommuna er Færøyenes minste kommune i folketall.[3]
Fugloy har vært bosatt siden vikingtiden, og har vært et fiskerbondesamfunn. Fra siste halvdel av 1800-tallet har fiskeriene på Færøyene blitt spesialisert. Fugloy har ikke hatt naturgitte forhold eller nødvendig infrastruktur for å kunne bli noen moderne fiskerihavn, og har siden opplevd avfolking. Det drives fortsatt sauehold på øya.
Fugloy har store fuglefjell med mye sjøfugl, som oppsøkes av en del turister. Øyboerne har drevet utstrakt fugleveide.
Det er bilvei mellom Kirkja og Hattarvík, men som en avsidesliggende útoyggj kan Fugloy bare nås med rutegående helikopter eller gods- og passasjerbåten fra Hvannasund. Øya kan bli isolert ved uvær.
Fugloy ligger lengst øst av de atten øyene som utgjør Færøyene. Fugloy måler 11,02 km², men medregnet 23 holmer og skjær utgjør den 10,03 km².[1] De nærmeste øyene er Viðoy i vest og Svínoy i sør. Sundet mellom Fugloy og Svínoy er den 3,9 km lange Fugloyarfjørður.[4]
Fugloy har vulkansk opprinnelse, og er bygd opp av lag av basalt. Klippene langs kysten er enkelte steder svært høye og bratte, og har blitt formet av isbreer og erosjon gjennom millioner av år. Dette viser seg spesielt på den østre delen av øya, hvor den høye klippen Eystfelli har blitt stående slik den er i dag etter en rekke steinras. Klippen er 448 moh. på sitt høyeste.[2] I sjøen nedenfor Eystfelli, finner man den høye, frittstående klippen Stapi, som har en liten fyrlykt. Stapi er Færøyenes østligste punkt.
Nordvest for Eystfelli gikk det et ras i slutten av 1990-årene. Raset skapte en steinur ved foten av fjellet. Vest for dette området ligger en bukt, Skarðsvík, og igjen Kleivadalur ovenfor denne. Mellom Eystfelli og fjellene sentralt på øya ligger søkket Hálsurin, som gjør det mulig å komme seg fra Hattarvík til Skarðsvík til fots.
Nordvest for Skarðsvík og Kleivadalur ligger Færøyenes største steinur, Urðin mikla, som er et resultat av et enormt ras i fjern fortid. Vestkysten av Fugloy er praktisk talt ufremkommelig, og her ligger øyas høyeste fjell, Klubbin (621 moh.).[2] Sør for Klubbin ligger Vatnsdalur, hvor man finner øyas eneste innsjø på et lite platå. På sørkysten er ikke landskapet like bratt, og her finner man øyas største bygd, Kirkja. Fra Kirkja går øyas eneste vei langs Skorðatangi og Sunnberg, og inn i Hattarvík, hvor bygden med samme navn ligger. Veien er ca. 4 km lang, og ble anlagt langs en gammel vandrersti i 1980-årene.
Nordøstre deler av Færøyene. I forgrunnen Svínoy og Fugloy.
Foto: Lucas Migliorelli
Fugloy har et relativt temperert kystklima, sterkt påvirket av Atlanterhavet. Dette gir milde vintre, kjølige somre og en gjennomsnittlig årstemperatur på 6,9 °C, en av de høyeste på Færøyene.[6] Gjennomsnittlig årlig nedbør ligger på 1 040 mm, blant de laveste på Færøyene.[6]
Klimadata for Kirkja
Måned
Jan
Feb
Mar
Apr
Mai
Jun
Jul
Aug
Sep
Okt
Nov
Des
År
Normal maks. temp. °C
6.7
5.8
6.5
7.2
9.2
11.2
12.8
13.4
11.8
9.5
7.5
6.6
9,02
Døgnmiddeltemp. °C
4.6
3.7
4.3
5.2
7.0
9.0
10.6
11.2
9.7
7.5
5.8
4.4
6,92
Normal min. temp. °C
2.4
1.5
1.8
2.9
4.9
7.0
8.8
9.3
7.7
5.5
3.8
2.2
4,82
Nedbør (mm)
94
87
94
84
67
66
80
83
85
111
97
93
Diagram
Alle verdier gjelder for perioden 1988–1997. • Kilde: DMI[6]
Ved innføringen av det kommunale selvstyret i 1872 ble Fugloy en del av Norðoya prestagjalds kommuna. I 1908 ble hovedsognet Viðareiði med annekssognene Fugloy og Svínoy utskilt som en egen kommune. I 1913 ble kommunen delt mellom Viðareiði og Fugloy og Svínoy.[7] I 1932 ble kommunen igjen delt, slik at øyene ble hver sine kommuner. Svínoy ble innlemmet i Klaksvíkar kommuna i 2009, mens Fugloy står alene.
Samferdsel
Varelossing ved Kirkja.
Foto: Erik Christensen
Passasjerfergen MS «Ritan» anløper øya daglig, og forbinder den med Svínoy og Hvannasund på Viðoy. Viðoy er en del av det færøyske meginlandið, «hovedlandet». Overfarten fra Fugloy til Svínoy tar 30 min, mens overfarten fra Svínoy til Hvannasund tar ytterligere 30 min.[10] En utbygging av undersjøiske tunneler mellom Viðoy, Svínoy og Fugloy i perioden 2017–2020 har blitt utredet.[11] Vanligvis legger fergen til ved både Kirkja og Hattarvík, alt avhengig av værforholdene. Strandfaraskip Landsins opererer også en helikopterrute som besøker Fugloy tre dager i uken.[12]
Skole og helse
Det er skolebygg i hver av bygdene, men bare skolen på Kirkja er fremdeles i bruk. I skoleåret 2012/2013 hadde Kirkju skúli én lærer og én elev fra 1. til 7. klasse.[13] Skolen ble bygd for 16 elever i 1888 og senere ombygd i 1972. Skolen har ikke bibliotek, men får om lag 500 bøker med båt fra Klaksvík. Hattarvíkar skúli ble bygd til 12 elever i 1925 og ombygd i 1981. Etter endt skolegang på Kirkja går elevene på ungdomsskole i Klaksvík. Grunnet reisetid er disse elevene nødt til å flytte til Klaksvík.
Det er to stemmelokaler i kommunen, ett i hver av bygdene, og har også valgstyrer på hvert av stedene. Disse valgstyrene brukes for både kommunestyre-, lagtings- og folketingsvalg. Kommunen har ingen fast ansatt kommunalsekretær (rådmann), så borgermesteren tar seg av dette arbeidet, mens revisor er et firma i Klaksvík. Kommunens innbyggere velger et kommunestyre hvert fjerde år. Kommunestyret består av tre personer (fem inntil 1. januar 2001), og ledes av en borgermester. Kommunestyret har tre faste møter i året, behandler hovedsakelig budsjett og teknisk drift, og innkaller ellers til møter ved behov.
Religion
Kirkju kirkja i 2010.
Foto: Eileen Sandá
Flesteparten av øyboerne er medlemmer av Fólkakirkjan. Fugloy sorterer under prestegjeldet Norðoya eystara prestagjald, som har rundt 560 medlemmer fordelt på fem kirker i ni bygder.[14] På Fugloy har man kirker i begge bygdene. Med én ansatt prest i hele prestegjeldet er det ikke mulig å avholde gudstjenester med prest til stede i alle kirkene hver søndag. Allikevel har alle kirkene søndagsgudstjeneste, men da som en lekmannsgudstjeneste: Gudstjenesten ledes av en person fra menigheten, som leser en trykt preken. Det holdes ikke dåp eller nattverd.[15]
Kirkestedet på Fugloy har siden middelalderen vært Kirkja, derav navnet. Lenge var også dette det eneste kirkestedet på øya, i all hovedsak på grunn av det beskjedne folketallet. I 1818 var alle de arbeidsføre mennene fra Kirkja ute på fiske. Alle mennene druknet i en ulykke bortsett fra bonden på Mittún, men han og hans kone døde få år senere av tyfus. Amtmannen besluttet kort tid etter at kirken skulle flyttes til Hattarvík, fordi det på Kirkja «ikke boer nogen Mand som kan betroes at være værge for Kirken.»[16] Kirken ble innviet som Hattarvíkar kirkja i 1833.
I 1881 ble det foretatt en befaring i kirkene, og det ble slått fast at Hattarvíkar kirkja var i dårlig stand. Senere befaringer i 1893 og 1896 gav stadig verre beskrivelser av kirkens tilstand. I juni 1898 beskrev Símun Mikkjal Zachariasen den som ubrukelig. I oktober 1899 ble dagens Hattarvíkar kirkja innviet.
Om lag hundre år etter kirkeflyttingen fra Kirkja til Hattarvík ble det foreslått å bygge egen kirke på Kirkja, spesielt ettersom Hattarvík hadde fått en ny kirke. Louis Zachariasen tegnet kirken, og brukte de tradisjonelle trekirkene som utgangspunkt.[17] I mai 1933 ble kirken med det pleonastiske navnet Kirkju kirkja innviet av prostJákup Dahl.
Næringsliv
Havnen på Fugloy er ikke beskyttet mot vær og vind, og dette er hovedgrunnen til at all økonomisk vekst stoppet tidlig på 1900-tallet. Lagtinget har forsøkt å utarbeide planer for øyas fremtid, for eksempel fikk øya elektrisk strøm i 1960-årene. I 1980-årene ble det anlagt en vei mellom Hattarvík og Kirkja, og det ble helikopterforbindelse til resten av øyriket.
Øyas eneste inntektskilde har vært litt landbruk og fiske, men også en del fuglefangst, en praksis som har pågått frem til disse dager. I slutten av 1990-årene hadde øya seks bønder, åtte sjømenn, én i teknisk drift, én butikk og to postkontorer. Én person dagpendlet den gang til Fugloy, mens 1–10 av Fugloys egne innbyggere dagpendlet til andre kommuner for å arbeide. Det er ingen melkeproduksjon lenger på Fugloy, og Færøyenes helsedirektorat (Heilsufrøðiliga Starvsstovan) har dermed kun oppsyn med øyas ene butikk.
Historie
Opprinnelse
Fugloy med sine to bygder er inntegnet på det eldste kjente kartet over Færøyene, Lucas Debes' FÆROARUM – Prima & accurata delineatio (1673)
Et sagn sier at Fugloy opprinnelig var en flytende øy.[18] Noen menn rodde ut til øya for å ankre den opp, slik at den skulle feste seg til havbunnen, men det hjalp ikke. På øyas klipper stod det nemlig mange troll, og de tok alt som ble smidd på øya og kastet det i havet. Så samlet man alle prestene i landet for å få øya til å feste seg. Prestene ble rodd ut til øya, og stirret hele tiden på den slik at den ikke skulle forsvinne. En av prestene stod fremst i båten og kastet Bibelen opp på land, mens alle de andre fortsatt stod og stirret på øya. Dette fungerte, prestene beseiret trollene og forvandlet alle til gresstuer. Før i tiden stod tuene tett ved klippene ved Kirkja, men nå har brenningene tatt dem.
Andre kjente, nedskrevne sagn fra Fugloy handler om alvemannen og sauegjeteren,[19] trollet Skjeggetussen (Skjeggatussin),[20] samt om Femte, Sakaris og fjæretrollene i Hattarvík.[21]
Bygdene Kirkja og Hattarvík er første gang nevnt skriftlig i Hundebrevet fra slutten av 1300-tallet.[22] Man er allikevel sikker på at Fugloy har vært befolket siden vikingtiden, og at Hattarvík ble grunnlagt omkring år 900.[23]
Flokkmennene
En historie fra middelalderen forteller at grupperingen flokkmennene kom fra Hattarvík. Dette var de tre sterke mennene Høgni Nev, Rógvi Skel og Hálvdan Ulvsson som ønsket å ta over makten over Færøyene, og etterhvert fikk de også en fjerde mann med seg, Sjúrður við kellingar fra Kirkja. I begynnelsen ville han ikke være med, men han fikk en annen mening da de andre en morgen dro ham ut av sengen og sa at de kom til å drepe ham om han ikke ble med. De dro til Tórshavn for å finne likesinnede, og fikk et femtitalls menn med seg. De fleste av disse var imidlertid fra Suðuroy. De ble enige om å møtes i Norðragøta senere på året. Støttespillere av flokkmennene skulle ankomme i båter malt i svart og hvitt på hver sin side. Flokkmennene herjet omkring på Norðoyar, men bygdefolket pleide alltid å gjemme seg i kirkene sine. Flokkmennene våget ikke å begå noen udåder i kirkene.
Nyheten om flokkmennene ble spredt rundt om på Færøyene. Støttespillerne ble arrestert, og da mennene fra Hattarvík kom til et avtalt møte i Norðragøta, var det bare fiender som ventet på dem. De la om kursen på båten, og prøvde å komme seg unna Norðragøta så raskt som mulig. De ble jaget av sytti båter. På Svínoy møttes de to partene til kamp. Flokkmennene kjempet hardt, men ble til slutt tvunget til å trekke seg tilbake. De gjemte seg i kirken, slik de hadde sett at deres egne ofre hadde gjort, men de visste ikke at kirken ikke hadde blitt vigd enda. Flokkmennene ble drevet ut av kirken og deretter henrettet ved å bli kastet utenfor en havklippe. Sjúrður við kellingar ble opprinnelig vist nåde og fikk amnesti, men klarte ikke å leve med forbrytelsene han hadde begått, og ba om å bli henrettet sammen med de tre andre.
Postvesen
Fugloy på frimerke fra 1999.
Foto: Postverk Føroya
Det opprinnelige mottagelsesstedet for brevposten på Fugloy var Hattarvík, hvilket kunne bli upraktisk for Kirkja da bygda på det meste hadde om lag 170 innbyggere. Dette skyldtes at postbåten ikke fikk lagt til ved Kirkja. Dette førte til at ti menn måtte gå fra Kirkja til Hattarvík, og deretter returnere med 16 sekker. Før postbåten «Dan» begynte å seile til Hattarvík i 1914, ble posten til Fugloy pakket i Klaksvík og deretter brakt til Hvannasund, hvor øyfolket måtte hente den selv.
Når det ble etablert en postvirksomhet i Hattarvík, er ikke kjent. Det eldste skrivet om Hattarvík som er å finne hos Postverk Føroya, er datert til 12. juli 1932. Det var en jobbsøknad fra Marianna Fuglø, som også ble ansatt. Det er trolig at faren Tróndur Fuglø hadde ansvaret for postgangen før henne. Postverk Føroya åpnet på Kirkja den 1. oktober 1918. Altså var virksomheten i Hattarvík betydelig eldre.
Den første postansvarlige på Kirkja var Símun Mikkjal Zachariasen, som hadde ansvar for posten inntil utgangen av 1930. Datteren Sigrid Zachariasen (senere gift Simonsen) var postansvarlig i over 40 år, fra 1931 til sin død i 1979. Hun ble hedret av Post- & Telegrafvæsenet for lang og tro tjeneste i 1971. Mannen Absalon Kaj Simonsen tok over fra 1. juni 1979, og senere kjøpmannen Kristian Christiansen, eller Kristian í Mittúni, fra 1. september 1985. Sønnen Jóannes Christiansen, har hatt ansvaret siden 1. juli 1997. Marianna Fuglø giftet seg med kjøpmannen Óli G. Hansen i 1937 og døde i 1953. Hansen hadde så ansvaret inntil sin død i 1971. Fra 1972 gikk det over til datteren Katrin Amalia Fuglø, og i de senere år har hennes mann, Leivur Hansen, tatt seg av posten. Veiforbindelsen mellom de to bygdene har gjort postgangen betydelig enklere. MS «Ritan» fungerer både som postbåt, passasjerferge og varetransport.
Postverk Føroya ga ut et frimerke med luftbilde av Fugloy, med en verdi av 4,50 kr i 1999.
SS «Sauternes»
Under andre verdenskrig, den 7. desember1941, sank dampskipet SS «Sauternes» i Fugloyarfjørður, delvis som følge av en kommunikasjonsfeil. Dette var under et dramatisk uvær, og mannskapet telegraferte til Tórshavn at skipet hadde søkt ly i Fugløfjord (Fugloyarfjørður). Telegrammet ble mistolket idet personellet i Tórshavn trodde de mente Fuglafjørður, som var en trygg havn. Skipet fikk den skjebnesvangre ordren om å ankre opp, og utover kvelden og natten slet skipet seg. Mannskapet på «Sauternes» forsøkte forgjeves å ankre opp på nytt, men skipet drev videre inn i mot Svínoys kyster, og til slutt ble skipet senket av tre etterfølgende monsterbølger. 25 mennesker mistet livet. Folket på Fugloy, som hadde fulgt med på den desperate kampen, kunne ikke gjøre noe. Dagen etter kom mye vrakrester fra skipet i land på øya.
Nyere tid
Den første folketellingen fra 1737 nevner at øya hadde 19 familier med 19 barn, som indikerer rundt 60–70 innbyggere. Tidlig på 1900-tallet hadde øya rundt 200 innbyggere. Siden 1950-årene har øya vært preget av fraflytting. Som følge av dette har næringsutviklingen også gått kraftig tilbake, og bidrar til å forsterke effekten. Fugloy var med på å stifte interesseorganisasjonen for Útoyggjar, Útoyggjafelagið, i desember 2001. Lokale initiativtakere har prosjektert Fjølbýlið, et flerbruksbygg beliggende ovenfor Kirkju kirkja. Bygget er ennå ikke oppført, men støttes aktivt av Útoyggjarfelagið. Fjølbýlið vil bestå av fire ulike deler, med en vinterhage, eldreboliger, samfunnshus og gjestgiveri.[24] Vinterhagen vil også ha et lite svømmebasseng, og gjestgiveriet vil være ment for både turister og sesongarbeidere. Taket på samfunnshusdelen vil være delt av et solcellepanel.
Referanser
^abc«Oyggjastøddir» (på færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 17. januar 2014.
^Bloch, Dorete og Fuglø, Edward (1999). Villini súgdjór í Útnorðri (på færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. ISBN99918-0-189-8.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Hansen, P.O. (1983). Fuglø. Skitsebog fra Færøerne (på dansk). OAB-Tryk.
Hansen, Steffen Stummann og Sheehan, John (2006). «I korsets tegn. Irske munke på Fugloy?» (på dansk). Forlagið Søga Føroya. Arkivert fra originalen 6. november 2016.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Artikkel trykt i Dimmalætting 15. september 2006.
Viderø, Kristian Osvald (1994). Saga Norðuroya (på færøysk). Tórshavn: Bókagarður.
«Den yderste ø». Første gang sendt på DR i desember 2017 (på dansk). Produsert av Anders Lund Madsen. DR. Besøkt 3. juni 2020.
«Burturhugur. Faroese observations». Dokumentarfilm utgitt i 2001 (på færøysk). Produsert av Teitur Árnason.Manglende eller tom |url= (hjelp)
