PROFILPELAJAR.COM

F-14 Tomcat
	Tidlig F-14 variant med den karakteristiske hodeskallen til skvadronen VF-84
	Informasjon
Rolle	Avskjæring / Multirolle Jagerfly
Produsent	Grumman Aircraft Engineering Corporation
Designet av	Bob Kress engineering
Første flyvning	21. desember 1970
Introdusert	September 1974
Utfaset	22. september 2006 (US Navy)
Status	Aktiv tjeneste i Iran
Brukt av	United States Navy; Iran
Antall produsert	712
Enhetspris	US$38 millioner i 1998

F-14 Tomcat er en amerikansk toseters avskjæringsjager beregnet på bruk fra hangarskip. Det ble utviklet av produsenten Grumman og har vært i tjeneste i den amerikanske marinen og er fremdeles i tjeneste i det iranske luftforsvaret.

Flyet, som er et tyngre jagerfly, var hovedflyet i US Navy i en årrekke, supplert av F-18 Hornet. F-14 kunne ta mange forskjellige typer oppdrag, og regnes derfor som en multirollejager, selv om spesialiteten er avskjæring. En egen missiltype - AIM-54 Phoenix - fungerer kun på F-14. Kombinasjonen av Phoenix missilen og AN/AWG-9 radaren gjorde at man hadde verdens første luftvåpen-system som kunne angriper flere mål samtidig.

F-14 ble fra slutten av 1990-tallet gradvis erstattet av F/A-18E/F Super Hornet i US Navy og ble tatt ut av amerikansk tjeneste i september 2006. Flyene i Iran mangler reservedeler og er derfor sannsynligvis i dårlig stand. Det har forøvrig blitt rapportert at flyet fremdeles benyttes av Iran.

Historie og utvikling

Marinen var på jakt etter et nytt jagerfly etter F-4. Opprinnelig var F-111B tenkt som US Navys nye jagerfly, men dette prosjektet strandet, og flyet avbestilt i 1968. F-14 kom fra det amerikanske jagerflyprogrammet VFX, styrt av den amerikanske marinen, hvor Grumman 12. januar 1969 ble tildelt kontrakt. Den første prøveflygningen var 21. desember 1970.^[1]

Opprinnelig var rammen for programmet 497 fly, inkludert en førproduksjonsserie på 12 fly, men programmet ble utvidet inn på 1990-tallet, og 28 skvadroner med F-14 var berammet operative før slutten av 1987. Disse inkluderte to treningsskvadroner og fire reserveskvadroner. De var fordelt på 12 hangarskip og flybasene ved Miramar i California, Oceana i Virginia og Dallas i Texas. Det totale antallet fly levert før 1987 var 577^[1].

De første F-14A kom i tjeneste med skvadronene VF-1 og VF-2 i oktober 1972^[1].

De siste F-14 gikk ut av amerikansk tjeneste i 2006 da de ble byttet ut med F/A-18E/F Super Hornet.

Varianter

F-14A: Opprinnelig variant, levert til US Navy og Iran. Total 577 stykker bygget, hvorav 32 ble bygget om til F-14B-standard og 18 til F-14D(R)^[1].
F-14MMCAP: Tidligere kjent som F-14++. Et amerikansk forslag om å oppgradere 250 F-14A med bedre avionikk^[1].
F-14B: Kjent som F-14A(Plus) fram til 1991. Denne hadde lignende motor som i F-16 og F-15, og var et midlertidig tiltak fram til F-14D kom på banen. De var i produksjon fra 1987 til 1990. Et antall F-14A ble også bygget om til F-14B-standard^[1].
F-14A/B Upgrade: En oppgradering foretatt på alle eksisterende F-14B pluss de F-14A som fremdeles var i produksjonen. Noen forbedringstiltak fra F-14D ble innført på disse, blant annet chaff-dispenser, forbedret datamaskin og forhåndstiltak for å integrere fremtidige våpensystemer^[1].
F-14D: Forbedret versjon med blant annet AN/AGP-17 radar, NACES-seter og lysforsterkerkompatibel cockpit. Denne versjonen hadde også mulighet til å bære både AIM-120 AMRAAM og AIM-54C Phoenix. Dette programmet ble kansellert underveis av kostnadshensyn, men et antall kom i tjeneste^[1].

Spesifikasjoner

Dimensjoner	F-14A	F-14D
Vingespenn	19,54 m	19,54 m
Lengde	19,10 m	19,10 m
Høyde	4,88 m	4,88 m
Vingeareale	52,50 m²	52,50 m²
Nettovekt	18 190 kg	18 950 kg
Ytelser
Topphastighet	2 485 km/t	1 997 km/t
Maksimal lastet vekt	32 098 kg	33 725 kg
Operativ radius	1 233 km (med 6× AIM-7 og 4× AIM-9)	1 995 km (med 4× AIM-7 og 4× AIM-9)
Annet
Motor	2× Pratt & Whitney TF30-P-412 turbofan (93,0 kN hver med etterbrenner)	2× General Electric F110-GE-400 turbofan (102,8 kN hver med etterbrenner)
Bestykning	1× GE M61A1 Vulcan 20 mm kanon	1× GE M61A1 Vulcan 20 mm kanon