Schønn debuterte på plate med «Put yourself in my place»/«That's my desire» i 1966, med bandet Sandie & The Shakemen. Hun fikk sitt gjennombrudd med hennes versjon av Dusty Springfields «Son of a Preacher Man» i 1969, som på norsk ble hetende «Lutfattig læregutt». Året etter kom den godtselgende singelen «En enkel sang om frihet». Hun var i en periode vokalist i den daværende ektemannen Terje Fjærns orkester.
Hun fikk i 1970-årene flere hits med norskspråklige versjoner av utenlandske hitsingler, som Bobby Darins «A Simple Song of Freedom».[2] som i hjemlig språkdrakt ble hetende «En enkel sang om frihet». Buffy Sainte-Maries «I'm Gonna Be A Country Girl Again», som fikk tittelen «Er det underlig man lengter bort iblant» og Leo Caerts' og Leo Rozenstratens «¡Qué viva España!», som på norsk ble til «Eviva Espana».[3] Hun utga seks solo-album og medvirket på 21 plater i Treff-serien.[4] Hun hadde flere slagere på Norsktoppen, medvirket seks ganger i Norsk Melodi Grand Prix og ble nominert til Spellemannprisen i 1975 som årets vokalist.
I 1981 trakk hun seg tilbake fra artistlivet og tok en utdannelse som blomsterbinder.[5] I begynnelsen av 1990-årene kom hun delvis tilbake og ga ut en samle-CD og en ny singel, samt medvirket i flere TV-program.
I de senere årene av sitt liv led hun av en lungesykdom og døde av lungebetennelse i 2001, 51 år gammel.[6]
.jpg)
