Hans far, Christian Bohr (1741-1800), var innvandrer fra Mecklenburg, men oppnådde i 1776borgerskap i Helsingør som handelsgartner. Gartneriet drev han på sin selveide eiendom Paa Sanden 104 i Helsingør. Fra 1789 var han også portner ved Øresund tollkammer. I løpet av fire sine ekteskap fikk han til sammen ni barn. Gottfried Bohr var nest eldst av fem helsøsken, hvorav flere døde alt i barneårene. En yngre bror, Peter Georg (1776-1847) tok teologisk embedseksamen. Han virket som rektor, og ble oldefar til Niels Bohr og hans bror Harald Bohr.[4]
Gottfried Bohr ble i tolvårsalderen elev ved Katedralskolen (latinskolen) i Helsingør. I sin selvbiografi fra 1824 skriver at han forlot skolen i 1793 «for privat at dimiteres til universitetet». Han ble student i København, men ikke ved universitetet. Det kan se ut som om Bohr ikke tok examen artium, som kreves for å bli immatrikulert. Han var dermed henvist til et lærested som ikke stilte slike krav. Trolig fulgte han forelesninger av Norges første botanikkprofessor, Martin Vahl, i Naturhistorieselskabet i 1790/91. Allerede i Helsingør-tiden var Bohr en dyktig musiker. I København skolerte han seg videre på dette området.[4]
Av økonomiske grunner flyttet Bohr til Norge og var først privatlærer (i musikk?) hos kjøpmann Paul Thrane i Kristiania. Deretter livnærte han seg som lærer og organist i Fredrikstad, der han møtte Anne Christine Sandberg (f. 1766 i Kristiania, d. 1831 i Bergen), som arbeidet som guvernante. De giftet seg og flyttet i 1797 til Bergen, der Bohr var privatlærer i vanlige skolefag og i musikk, mens hans kone tilbød undervisning i ulike «Fruentimmer Arbeider», språk, regning og klaver- og siterspill. Så vidt vi kjenner til, var hun Bergens første kvinnelige musikklærer.[4]
Ifølge folketellingslistene fra Bergen 1801 hadde ekteparet tre døtre: Lovise Christine (1795/96- 2.4.1869); Anne Hedwig (f. 1796/97) og Fredericke Christiane (f. 1799). Alle ble konfirmert i Korskirken. Lovise giftet seg med kjøpmann Ole Morup Friele; Anne Hedwig giftet seg med byfogd/advokat Andreas Olsen og Fredericke med enkemann visekonsul/kjøpmann Jürgen Christian Jürgensen. Det kom barn i alle tre ekteskapene.[4] Bohr var morfar til Christian Friele (1821–99).
Musikeren
Fra 1798 var Bohr organist ved Korskirken som sin tids betydeligste kirkemusiker i Bergen. I 1825 utga han en koralbok. Fra 1826 var han domkantor. Han var medlem i Det Dramatiske Selskab og fikk med sitt organisatoriske talent utrettet mye både der og i Harmonien, hvor han var fast dirigent fra 1819 og fikk ordnet den unge Ole Bulls debut der. Kun to av Bohrs komposisjoner er funnet. Mest skrev han leilighetsverk til Harmonien, blant annet kantater ved feiring av kongens fødselsdag i årene 1800, 1801 og 1803. I 1802 ble en fiolinkonsert fremført, og han skrev en symfoni i 1807 som flere ganger ble oppført. Han skrev også melodi til flere tekster av Lyder Sagen og musikk til reformasjonskantaten i 1817.[4]
Bohr i naturen
Bohr hadde mangslungne naturvitenskapelige interesser og var utnevnt til offisiell observatør av vær og vind, flo og fjære, i Bergen. Som kommunalt og statlig ansatt «astronomisk observateur» gjorde han mange viktige astronomiske iakttagelser og målinger. Med sine ufullkomne instrumenter klarte han til og med etter flere års observasjoner å bestemme Bergens geografiske beliggenhet med imponerende nøyaktighet. Som en enmanns meteorologisk stasjon registrerte han barometerhøyde, temperatur, nedbørsmengde og tordenvær. Sine astronomiske og meteorologiske resultater fikk han også utgitt i vitenskapelige publikasjoner.[4]
Så populær var Bohr i Bergen at det nærmest ble håndgemeng om å få bære kisten hans ved begravelsen i 1832. Likvognen ankom tom til Domkirkegården fordi man slåss om å få bære kisten. Biskop Neumann som forrettet, hadde så vanskelig for å komme til orde at han måtte trykke opp talen sin i etterkant, så folk fikk vite hva han hadde sagt. Bohrs grav var i mange år forsømt, men til markeringen av 175-årsdagen for hans død i 2007 lot Det Nyttige Selskab (hvor Bohr i sin tid hadde vært et aktet medlem) den restaurere. Ved en seremoni på dødsdagen 10. november ble gravminnet høytidelig avduket.[3]
Selvik, Randi M. Christian Frederik Gottfried Bohr – musiker og pedagog i Bergen, i Bergen og Troldhaugen. Møteplasser og impulser. Troldhaugens skriftserie, s. 147-166. Bergen: Troldhaugens Venner, 2003. ISBN 82-91738-38-6.
Johansen, Nils Voje, Jørgensen, Per Magnus, Pettersen, Bjørn Ragnvald. Christian Frederik Gotfred Bohr - mannen som opplyste Bergen. Det nyttige selskab. Bergen 2009.
