Sangen var en av de første rockesangene som hadde Gud i tittelen. Innspillingen av sangen var banebrytende med tanke på kompleksiteten i både det musikalske og vokale arrangementet og det produksjonsmessige. Det benyttes også flere uvanlige instrumenter til pop/rock å være, blant annet valthorn, trekkspill, cello og klarinett.
Singelen kom på 2.-plass på UK Singles Chart i Storbritannia, mens den i USA kom på 8.-plass som B-siden til «Wouldn't It Be Nice».
Bakgrunn
Brian Wilson har fortalt at melodien er inspirert av en John Sebastian-sang han hadde hørt. Dessuten ligner åpningstemaet på valthorn en del på Akt 2 Scene 2, «Hagen-temaet» i Richard WagnersGötterdämmerung, som også spilles på valthorn.
Wilson beskriver Tony Ashers tekst som om «en blir blind, men dermed kan oppdage andre ting, som forsterkes. Når man lukker øynene kan man se steder eller ting som har skjedd». Asher følte at han skrev teksten til en hitlåt fra første stund, men har senere fortalt at han «var mest bekymret for at den nydelige musikken skulle få en tekst som ikke var like nydelig».[1]
Carl Wilson ble valgt til å synge hovedvokalen på sangen, etter at Brian Wilson først hadde ferdiggjort sangen med sin egen hovedvokal. Instrumentsporet ble spilt inn 10. mars 1966 i Western Studios i Hollywood med Chuck Britz som lydtekniker og Brian Wilson som produsent. Innspilling nummer 20 ble mastertapen.
Vokalsporene ble innspilt i løpet av mars og april i Columbia Studios med Ralph Balantin som lydtekniker og Brian Wilson som produsent. Det ble bare benyttet tre stemmer på sangen, med Carl Wilson på hovedvokal og med Brian Wilson og Bruce Johnston som harmonivokalister. I likhet med en rekke andre produksjoner fra Brian Wilson, ble hovedvokalsporet dobbelt overdubbet for å gjøre stemmen fyldigere. Høydepunkter fra innspillingen og alternative versjoner av sangen, blant annet full versjon med Brian Wilson som hovedvokalist, finnes på samleboksenThe Pet Sounds Sessions.
Mottagelse og ettermæle
Sangen ble meget godt mottatt av både kritikere og publikum og har siden utgivelsen vært en av The Beach Boys mest kjente og spilte sanger. Flere andre artister har nevnt sangen som en av sine absolutte favoritter, blant andre Paul McCartney som har nevnt Pet Sounds som sitt favorittalbum og «God Only Knows» som sin favorittsang.[2]
«God Only Knows» har flere ganger kommet høyt opp på lister over tidenes beste sanger, og blant annet musikkmagasinet Mojo plasserte den på 13.-plass på sin liste. Rolling Stone ga den en 25.-plass på sin liste over «tidenes 500 beste sanger», og Pitchfork Media kåret den til 1960-tallets beste sang. Den er også innvalgt i Rock and Roll Hall of Fame's liste over 500 sanger som formet rock and roll.