Globalisering er et uttrykk for en økende grad av samhandling, integrasjon, påvirkning og gjensidig avhengighet mellom folk og stater innenfor områder som økonomi, samfunn, teknologi, kultur, politikk og økologi. Globaliseringsprosesser bidrar til å redusere betydningen av avstander og statsgrenser. «Globalisering» er en samlebetegnelse for en rekke prosesser.
Disse prosessene kan over tid tenkes å binde verden sammen til ett globalt system, der regioner ikke kan unngå å påvirke hverandre, en tanke med opphav i Immanuel Kant og hans bok Til den evige fred, der Kant så for seg et verdensomspennende system av demokratiskerepublikker som gjorde krig umulig.[1] Et nyere bilde på global gjensidig påvirkning stammer fra den kanadiske filosofen og medieteoretikeren Marshall McLuhan, som i 1960-årene brukte betegnelsen «den globale landsby» for å illustrere at elektronisk kommunikasjon hadde redusert betydningen av avstand dramatisk.[2]
All kommunikasjon skjer i dag raskere, enklere og over større avstander, slik at menneskelig samhandling på tvers av landegrensene forenkles. Flyt av varer, tjenester, mennesker og elektronisk informasjon har tiltatt, med økende handelsforbindelser og politiske forbindelser landene imellom. Det er for det meste informasjons- og transportteknologien som har gjort globalisering gjeldende i så stor grad. EUs innvandringspolitikk, regulert gjennom Schengen-avtalen, kan stå som et eksempel på at denne flyten er svært ujevn. Mens europeiske borgere nesten fritt kan reise og bosette seg innad i unionen, er det vanskeligere for statsborgere utefra å få opphold.
Informasjonsteknologisk utvikling i andre halvdel av 1900-tallet sørger for at det som skjer ett sted på kloden, raskt kan spres til andre land i internasjonale nyhetskanaler. Dette kan føre til kulturutvisking. Påvirkning fra USA medfører «amerikanisering», som da nordmenn begynte å slå «911» som nødnummer i Norge fordi folk hørte nummeret bli brukt i amerikanske fjernsynsserier.[3]
Historie
Ordet «globalisering» ble lansert i 1961,[4] men begrepet var ikke i vanlig bruk før mot slutten av 1980-tallet. Tidlige former for globalisering går langt tilbake, som da flint fra gruver i Danmark og Polen fant veien til Norge i steinalderen,[5] og en 3.400 år gammel blå glassperle funnet i en bronsealderkvinnes grav i Ølby i Danmark i 1889, viste seg å stamme fra oldtidens Egypt.[6] Omvendt fant rav fra Danmark og Baltikum veien til fjerne land, jfr. løvefiguren av rav i en syrisk kongegrav, og alle ravperlene i Mykene.[7]
Mongolriket som ekspanderte i middelalderen, etablerte handelsruter til Vesten (Silkeveien) som også førte til at svartedauden ble spredd til Europas befolkning.[8] På 16- og 17-hundretallet bandt spanske og portugisiske handelsskip sammen den kjente verden. Fra miner i den nye verden strømmet fra 1503 til 1660 mer enn 32 millioner pund sølv og 360.000 pund gull inn i Europa. Denne rikdommen dannet grunnlaget for Spanias ekspansjon på kontinentet (det spanske imperiet).[9]
På 1700-tallet ble globalisering et handelsfenomen da det første privateide selskapet, Det nederlandske ostindiske kompani, ble opprettet i Nederland. Selskapet var det første i historien til å stede ut aksjeandeler på grunn av den store risikoen internasjonal handel innebar (forlis, sjørøveri). Aksjeselskaper ble en stor pådriver for videre globalisering.[trenger referanse]
Liberaliseringen på 1800-tallet blir ofte kalt[av hvem?] for «Den første æra av globalisering». I denne perioden forekom det en rask vekst i internasjonal handel og investering mellom europeiske imperier og deres kolonier, og senere også USA. «Den første æra av globalisering» brøt delvis sammen ved begynnelsen av den første verdenskrig og kollapset helt under gullstandardkriser i de sene 1920-årene og tidlig 1930-årene.[trenger referanse]
Handelsforhandlinger foregår hovedsakelig under betingelser satt av GATT (nå WTO), som fikk restriksjoner på frihandel oppløst.[trenger referanse]
Økonomisk globalisering
Det er spesielt på det økonomiske område at globaliseringen gjør seg gjeldende, og Verdens handelsorganisasjon WTO fremmer globalisering ved å standardisere handelsavtaler for medlemslandene.
Tidligere byttet man ferdigvarer, mens det nå ofte er flere land som samarbeider for å produsere én vare (se komparative fortrinn og David Ricardo). Transporten over store avstander er blitt rimeligere, slik at det ikke lenger spiller så stor rolle hvor et internasjonalt selskap plasserer produksjonen sin.
Globalisering dreier seg om hvordan private bedrifter og selskaper i økende grad driver sin virksomhet over hele verdenen uhindret. Globalisering er ikke en tilstand, men en prosess. Vi kan derfor ikke med sikkerhet vite utfallet av globaliseringen dersom den fortsetter. Mange forskere[hvem?] fremsetter ulike påstander om hvilke konsekvenser globaliseringen fører til. Også politiske partier har argumenter for og mot globalisering.
Begrepet «egalisering» har blitt skapt av Evelin Lindner.[12] Egalisering betyr at likeverd, som menneskerettigheter definerer det, blir introdusert inn i «globaliseringen». I hennes bok Making Enemies Unwittingly: Humiliation and International Conflict (2006, Praeger/Greenwood) forklarer hun begrepet som følgende:
«Globalisering er drevet av teknologi og vår bruk av den, mens det jeg kaller egalisering er drevet av våre moralske følelser og beslutninger. Egalisering handler om vårt forhold overfor andre og til oss selv, enten vi anser det rett å se opp til eller ned på andre og oss selv eller å tro at vi burde behandle alle med lik respekt. Egalisering handler om at vi bruker frykt som «lim» for å påtvinge hierarkier, eller om vi foretrekker å leve i kreative nettverk som blir holdt sammen av gjensidig respekt som blir definert av menneskerettighetsidealer om lik verdighet for alle. Jeg laget ordet egalisering for å skille betydningen fra ord som likestilling (engelsk: equality), rettferdighet (engelsk: Equity) og egalitarianisme fordi hovedpunktet er lik verdighet. Uttrykket egalisering unngår å hevde at det ikke finnes noen forskjeller blant folk. Egalisering kan være sammen med et fungerende hierarki som sier at alle deltakere har lik verdighet; men egalisering kan ikke være sammen med et hierarki som definerer noen folk som mer verdifulle enn andre.»[13]
En av de fagdisiplinene globaliseringen har vært direkte relevant for, er studiet av internasjonal politikk. Staten har vært den sentrale byggesteinen i studiet, og statssystemet har vært den mest relevante arenaen. I 1960- og 1970-årene begynte studiet mer systematisk å inkorporere nye aktører som NGOer, multinasjonale selskaper og andre ikke-statlige aktører. Disse nye tilnærmingene ble kalt pluralistiske, og sorterer under den større kategorien som kalles for liberalisme. De gjenspeilte økende internasjonalt samarbeid og økt kompleksitet i det internasjonale samkvemmet, altså prosesser som forbindes med globalisering.
^Originalsitat: «Globalization is powered by technology and our use of it, while what I call egalization is driven by our day-to-day moral sentiments and moral decisions. Egalization is about our relations with others and ourselves, whether we deem it right to look up or down on others and ourselves or believe we should treat all with equal respect. Egalization is about whether we use fear as the “glue” for coercive hierarchies or prefer to live in creative networks held together by mutual respect as defined by human rights ideals of equal dignity for all. I coined the word egalization to differentiate it from words such as equality, equity, or egalitarianism because the main point is equal dignity. The term egalization avoids claiming that there are no differences among people. Egality can coexist with functional hierarchy that regards all participants as possessing equal dignity; egality cannot coexist with hierarchy that defines some people as more valuable than others.»
Litteratur
Lunde, Leiv, Henrik Thune m.fl (2008): Norske interesser: Utenrikspolitikk for en globalisert verden Oslo: Cappelen Damm
Iver B. Neumann (red.), Torbjørn Knutsen, Morten Bøås og Henrik Thune (2006): Global politikk: Krig, diplomati, handel og nyhetsformidling i praksis. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag
Held, David & Anthony McGrew (red.) (2000): The Global Transformations Reader: An Introduction to the Globalization Debate. Cambridge: Polity Press
