Gian Girolamo Albani (født 3. januar 1504 i Bergamo i Italia, død 25. april 1591 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler, og ble som sådan sendt på en rekke diplomatiske oppdrag, som for eksempel å forsøke å forene de kristne fyrster til et forbund mot tyrkerne.
Han kom fra en italiensk familie som nedstammet fra innvandrere fra Albania på 1400-tallet.[trenger referanse] Andre kardinaler i slekten var Gianfrancesco Albani (kreert 1690 – ble pave Klemens XI i 1700), Annibale Albani (1711), Alessandro Albani (1721), Gian Francesco Albani (1747) og Giuseppe Albani (1801).
Han ble utnevnt til kardinal i februar 1570 av pave Pius V, med San Giovanni a Porta Latina som tittelkirke; men ble aldri diakonviet. Han deltok ved konklavet i 1585 som valgte pave Sixtus V.
Han var en venn av dikteren Torquato Tasso, var en anerkjent kanonist, og utgav blant annet studiene
- De donatione Constantini (Köln, 1535)
- De cardinalatu (Roma, 1541)
- De potestate papae et concilii (Venezia, 1544)
- De immunitate ecclesiarum (Roma, 1553).
Referanser
Eksterne lenker
