Grisez utviklet sine tanker fra Thomas Aquinas og frembrakte en katolsk tilnærming innen moralfilosofien egnet til møtet med sekulær moralfilosofi. I The First Principle of Practical Reason: A Commentary on the Summa Theologiae, I-II, Q. 94, A. 2 (1965) kritiserte Grisez den ny-skolastiske fortolkning av Aquinas som at den skulle betrakte moralnormer som avledet fra metodologisk antesedent kunnskap av menneskenaturen. Grisez forsvarte den metafysiske fri vilje, og fremla en naturlovsteori for praktisk fornuftsbruk og moralsk dømmekraft som, skjønt thomistisk i vid forstand, avviker fra Aquinas' på noen viktige punkter.[7]
Gjennom det utsyn han fikk ved sin gjennomarbeidelse av Thomas Aquinas' morallovteori, var Grisez også en uttrykkelig og kraftfull forsvarer av tradisjonelle synspunkter i stridsspørsmål innen seksualmoralen, som fødselsregulering og abort. Han skrev også innflytelsesrike artikler om bioteknologi og om hvordan slike teknologier kunne anvendes rett eller galt; til enten å støtte den palliative pleie og livsverdi, eller tvert i mot å fremskynde døden.
The Making of a Moral TheologianArkivert 27. desember 2014 hos Wayback Machine., Russell Shaw. 1996 article on Grisez's personal and professional life, including his work for Cardinal O'Boyle of the Diocese of Washington D.C.
