Indiana, Lelia, Mauprat, Consuelo, La Mare au diable, La Petite Fadette, Les Maîtres sonneurs, Le Meunier d'Angibault, A Winter in Majorca, Histoire de ma vie, Lettres d'un voyageur
Portrett av George Sand 34 år gammel, av Auguste Charpentier, 1838
Sand forlot sin mann og Nohant for å ta med seg sitt yngste barn, datteren Solange, til Paris. Der begynte hun å skrive. Hennes første roman, Indiana, hadde hun allerede fullført på Nohant. Det var også på denne tiden hun begynte å kle seg som en mann. Hun fant ut at det både var mer økonomisk og mer praktisk å kjøpe herreklær.[trenger referanse]
Mens hun var bosatt i Paris rammet pesten byen og da særlig de fattige strøkene. Alle i Georges omgangskrets overlevde, selv om de ikke tok noen forholdsregler.[trenger referanse]
Pseudonymet George Sand
George Sand, portrettert av Eugène Delacroix. Dette er opprinnelig en del av et større maleri der George lytter Chopin som spiller piano.
Hennes første novelle, «Rose Et Blanche» (1831), ble skrevet i samarbeid med forfatteren og bibliotekaren Jules Sandeau, som også var inspirasjonen til Sand-navnet.[trenger referanse] Da George senere skrev en ny bok, ville ikke Jules Sandeau gi den ut under sitt navn, fordi han ikke hadde hatt noe med den å gjøre. Sand-navnet derimot, hadde blitt populært.[trenger referanse] Hun beholdt etternavnet og fikk sitt eget fornavn, George, som hun valgte ettersom det på gresk betyr «bonde» og dette minnet henne om bøndene fra Berrichon, der hun kom fra.[trenger referanse] George Sand ble markedsført som en bror, fetter eller fjernere slektning av Jules Sandeau.[trenger referanse]
Sand hadde et tett vennskap til skuespillerinnen Marie Dorval og det gikk rykter om at de hadde et lesbisk forhold.[trenger referanse] Sand ble advart mot Dorvals dårlige innflytelse og rykte og Dorval ble tilsvarende advart mot Sand.[trenger referanse]
Vinter på Mallorca
Sammen med Chopin reiste hun til Mallorca, der hun skrev boken En vinter på Mallorca og Chopin komponerte Regndråpspreludiet. Opprinnelig skulle hun reise med sine to barn fordi sønnen, Maurice, hadde revmatisme og ikke tålte de harde vintrene i Paris, men Chopin overbeviste henne om at klimaet ville gjøre godt for hans dårlige helse og at han burde dra istedenfor Maurice. Chopins egen helse ble derimot stadig dårligere og Sand forteller i sine memoarer om episoder der hun kom hjem og fant ham ved pianoet, klokken ti om morgenen, med bustete hår mens han stirret tomt fremfor seg og påsto at han så spøkelser.[trenger referanse]
Sand døde i 1876, 72 år gammel. Hun er begravet på den lille kirkegården ved Nohant.
^Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, OL2727330W, WikidataQ18328141
