Han var sønn av væreier Anthon Martinus Brandtzæg og hustru Julie Berg på Abelvær. Da de rodde til dåpen i Lundring kirke, skal tanten ha dryppet sjøvann i munnen hans, «så han skulle bli en god sjømann, og det ble han».[2] Faren døde uventet av tyfoidfeber i 1871. Moren var sterkt opptatt av barnas utdannelse.[3][4] Blant søsknene hans var væreier og ordfører Nils Christian, kinamisjonær Johannes og sorenskriver og ordfører Anton M. Brandtzæg. Han giftet seg i 1899 med Kaia Sverdrup, datter av handelsmann Ulrik Fredrik Suhm Sverdrup på Horstad gård og søster til polfarer Otto Sverdrup.[3][5]
Georg Brandtzæg arbeidet først hos sin morbror Claus Berg, som var kompanjong i kjøpmannsforretningen M.H. Lundgreens enke i Trondhjem. Fra 1892 ledet han familievirksomheten på Abelvær i samarbeid med eldstebroren.[6] I 1891 ble han valgt inn i Nærøy herredsstyre og valgt til ordfører, 29 år gammel. Brandtzæg var også formann i Namdalens fiskeriselskap fra 1901 til 1903[7] og medlem av forstanderskapet i Namdalens Aktie-Dampskibsselskab.[8][9]
I 1895 kjøpte han handelsstedet Lauvøyvågen på Lauvøya i Vikna, hvor han drev landhandel, fiskeforretning og dampskipsekspedisjon.[10] Han ble også valgt inn i Vikna herredsstyre og formannskap.[9]
Om vintrene oppholdt han seg på Sør-Gjæslingan, slik han hadde gjort siden ungdommen. Han var Redningsselskapets kretsformann i Ytre Namdal, og utførte selv heltedåd under Gjæslingulykken i 1906, da han ledet bergingen av 28 fiskere fra drukningsdøden.[9][11] Året etter forulykket han selv på vei hjem fra Sør-Gjæslingan; båten drev i land på Rørvik, men levningene ble aldri funnet.[9][12][13] Enken solgte Lauvøyvågen til Hans Petter Hansen i 1909, og flyttet med sine små barn til Steinkjer og senere Asker, hvor hun hadde slektninger.[5][10]