Geez

Geez
ግዕዝ, gəʽ(ə)z
Brukt iEtiopia,[1] Eritrea[2]
UtdøddJa
Lingvistisk
klassifikasjon		Afroasiatisk
Semittisk
Vestsemittisk
Sørsemittisk
Etiopisk-semittisk
Geez
SkriftsystemGeez-skrift
Språkkoder
ISO 639-2gez
ISO 639-3gez
Glottologgeez1241

Geez (ግዕዝ, gəʽ(ə)z),[3][4][5] tidvis referert til i vitenskapelig litteratur som klassisk etiopisk, er sørsemittisk språk fra oldtiden i den afroasiatiske språkfamilien, men er i dag et utdødd språk. Språket har opphav i Eritrea, med det eldste kjente geez-skriften i Matara, sør i Eritrea. Språket var det offisielle språk i oldtidens kongerike i Aksum og ved det etiopiske keiserhoffet. I dag brukes geez som det viktigste liturgiske språket i den eritreisk-ortodokse kirke, den etiopisk-ortodokse kirke, den etiopisk-katolske kirke, den eritreiske katolske kirken og det jødiske samfunnet Beta Israel som har opphav i Etiopia, hvor fleste lever i dag i Israel.[6]

Hawultiobelisken

Hawultiobelisken er en føraksumittisk obelisk fra oldtiden som er lokalisert i Matara i Eritrea. Monumentet dateres til den tidlige aksumittiske perioden (forut kongeriket Aksum) og bærer det eldste kjente eksemplet på det gamle geez-skriften.[7] Tigréspråket og tigrinjaspråket har begge en ordlikhet på omtrent 70 % med geez.[8] De fleste lingvister mener at geez ikke utgjør et felles opphav til moderne etiopisk-semittisk språk, men ble tidlig et eget språk fra et annet hypotetisk uattestert fellesspråk.[9][10]

De eldste tekster på geez er innskrifter fra 300-tallet e.Kr.; skriftene mangler vokaltegn likesom de fleste andre semittiske skriftspråk, men i påfølgende århundrer betegnes vokaler ved små streker eller modifikasjoner av konsonanttegn. Den eldste bibeloversettelsen på geez stammer fra ca. år 500, og i århundrene som fulgte dukket det opp en rekke oversettelser av apokryfe bibeltekster, for eksempel Henoks bok.[11] Litteratur på geez består nesten utelukkende av slike religiøse oversettelser, og det lille som eksisterer av originallitteratur er også av kirkelig art, som salmer. Ettersom kirkelitteraturen er forfattet på dette språket er det blitt den etiopiske kirkes liturgiske språk. Fra 900-tallet av ble geez avløst som talespråk av tigrinja og amharisk.[12]

Referanser

  1. ^ «ScriptSource - Ethiopia». Besøkt 21. august 2023. 
  2. ^ «ScriptSource - Eritrea». Besøkt 21. august 2023. 
  3. ^ Lambdin (1978), s. 400: Ge‘z
  4. ^ Leslau (1989), s. 209: gəʽəz
  5. ^ Leslau (1987), s. 175: gəʿz
  6. ^ Schwartz, Penny (19. januar 2023): «Fighting on Behalf of Ethiopian Jews», The Jewish Experience, Brandeis University
  7. ^ Ullendorff, Edward (april 1951): «The Obelisk of Matara», Journal of the Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland, 1/2, s. 26-32
  8. ^ Thompson, E.D. (1976): Languages of Northern Eritrea, i: Bender, M. Lionel, red.: The Non-Semitic Languages of Ethiopia, East Lansing, Michigan: African Studies Center, Michigan State University; s. 597–603.
  9. ^ Connell, Dan; Killion, Tom (2010): Historical Dictionary of Eritrea (2. utg). Scarecrow Press. ISBN 978-0-8108-7505-0; s. 508.
  10. ^ Haarmann, Harald (2002): Lexikon der untergegangenen Sprachen, (2. utg.). C.H. Beck. ISBN 978-3-406-47596-2; s. 76.
  11. ^ Hessayon, Ariel; Reed, Annette Yoshiko; Boccaccini, Gabriele (2023): Rediscovering Enoch? The Antediluvian Past from the Fifteenth to Nineteenth Centuries (Studia in Veteris Testamenti Pseudepigrapha), BRILL, s. 205
  12. ^ Sisay, Kassahun (mai 2007): «Some Aspects of the Ge'ez Causative Verb Stem in Comparison with Akkadian, Biblical Hebrew, Biblical Aramaic, and Epigraphic South Arabian» (PDF), thesis Arts in philology in the department of linguistics, Addis Abeba University

Litteratur

  • Lambdin, Thomas (1978): Introduction to Classical Ethiopic. Harvard Semitic Studies. Bind 24. Missoula: Scholars Press. ISBN 978-0-89130-263-6.
  • Leslau, Wolf (1987): Comparative Dictionary of Ge'ez (Classical Ethiopic): Geez—English, English—Geez, with an Index of the Semitic Roots. Wiesbaden: Harrassowitz. ISBN 978-3-447-02592-8.
  • Leslau, Wolf (1989): Concise Dictionary of Ge'ez (Classical Ethiopic). Wiesbaden: Harrassowitz. ISBN 978-3-447-02873-8.

Eksterne lenker