Garmo (av norr. Garðmór = inngjerdet mo) er ei bygd øst i Lom kommune i Nord-Gudbrandsdalen, som nå tilhører Innlandet fylke. Bygda ligger øst for kommunesenteret Fossbergom, på sørsiden av Vågåvatnet og langs begge sider av riksveg 15 (Ottadalsvegen) gjennom Ottadalen. Alternativt kan man komme til Garmo i Lom fra Fagernes i Valdres via riksvei 51 over Valdresflye. Bygdelaget ble i middelalderen kalt «Vårdalen», og navnet er i fortsatt bruk, som i Vårdalen statsallmenning som forvaltes av Lom fjellstyre.
Garmo nevnes i et diplom fra tidlig 1200-tallet,[1][2][3] men ikke som flere gårdsbruk. Garmo øvre (gnr. 3, Oppigard Garmo), Garmo søndre (gnr. 4, Systugun Garmo) og Garmo nordre (gnr. 5, Nordgard Garmo) var opprinnelig ett og samme gårdsbruk, men den opprinnelige urgården er for lengst delt. Akkurat når dette skjedde er usikkert, men i 1604 nevnes «Gaardmoe» som to fullgårder og én halvgård med identisk beskrivelse.[3] Oluf Rygh nevner også i Norske Gaardnavne at både Byre (gnr. 1) og Hesthagen (gnr. 2) trolig er skilt ut fra Garmo.[3] Garmo nevnes også flere ganger i årene før og etter svartedauden, som i årene 1323 og 1344 før, samt i årene 1383, 1384 og 1398 etter.[3]
-
Gnr. 3
Oppigard Garmo
-
Gnr. 4
Systugun Garmo
-
Gnr. 5
Nordgard Garmo
En av de mer kjente sagnene fra Garmo er hvordan grenda fikk sin første kirke. I all enkelhet forteller sagnet at Torgeir gamle på Garmo fikk fiskerettighetene i Tesse av Olav den Hellige etter en tvistesak i 1021, mot å la seg kristne og ved å bygge ei kirke der. Retten til fisket i Tesse stadfestes tidlig på 1200-tallet i et diplom utferdiget av biskop Ivar «skjalg» av Hamar.[1][2] Fiskeretten har alltid vært høyt verdsatt, og den følger fortsatt gårdene i Garmo, fra Byrgrenda til og med Moagrenda. Graffer og underhørende bruk har imidlertid ikke fiskerett i Tesse, siden de hører til i Lom hovedsokn.
Garmo stavkirke dateres gjerne til perioden 1150–1200,[4] selv om det finnes to inskripsjoner som antyder at den ble bygget i år 1130. Den ene av disse er fra 1730 i Systugun Garmo. Den andre er fra 1785 i Systugun Frisvoll. Det knytter seg stor usikkerhet til tradisjonen bak begge.[4] Nye Garmo kirke ble reist på Garmo i 1879, siden den gamle stavkirken var blitt for liten og i dårlig stand. Den gamle stavkirken ble revet i 1882, men gjenreist som museumskirke på Maihaugen i Lillehammer i 1921. Der residerer den fortsatt som en del av De Sandvigske Samlinger ved Lillehammer museum, og den kan fortsatt benyttes til enkelte formål, som vigsler.
Forfatteren og nobelprisvinneren Knut Hamsun (1859–1952) ble døpt Knud Pedersen i stavkirken på Garmo den 28. august 1859,[5][6] men det er omdiskutert om han ble født i Lom eller Vågå. Hamsunstugu (på Garmotræet/Garmoødegaard) ligger like ved riksveien på Garmo i Lom. Det var barndomshjemmet til hans i de første barndomsårene. Etter at familien flyttet nordpå i 1862[6] kom Knut Hamsun tilbake til Garmo i Lom som 14-åring. Der jobbet han en kort tid i butikken til gudfaren Torstein Hesthagen.[6] Den 4. oktober 1874 sto han også konfirmant i den gamle stavkirken på Garmo.[6] Den 10. desember 1920 mottar Knut Hamsun nobelprisen i litteratur. Det er reist en baute til minne om forfatteren like ved Hamsunstugu.
Bygda Garmo er ellers kjent for sitt tradisjonsrike spillemannsmiljø, som ennå er levende med et stort tilskudd av yngre. Garmos mest kjente spellemann i nyere tid var Hans W. Brimi. Garmo-skulen ble nedlagt i 2015, men skolebygget ligger i Knut Hamsuns veg. Garmo barnehage har samme adresse som skolen. Garmo bygdahus (grendehus) ligger langs Ottadalsvegen ved avkjøringen til Eklevegen.
Referanser
Eksterne lenker
