Garamba nasjonalpark i Ueledistriktet nordøst i Den demokratiske republikken Kongo ble etablert i 1938. Den er en av Afrikas eldste nasjonalparker, og ble innskrevet på verdensarvlisten i 1980. Parken dekker 4 920 km², ligger mellom 710 og 1061 moh, og består av savanne, gressland, myrområder og gallery forests. Parken rommer bestander av fire store pattedyr: elefanter, sjiraffer, flodhest og fremfor alt verdens siste viltlevende bestand av hvitt neshorn (Ceratotherium simum), om lag 30 individer. Det renner tre elver gjennom parken: Dungu, Aka, og Garamba. Parken ligger ved grensen til Sudan, og grenser til det sudanesiske Lantoto viltreservat.
Historie
Parken ble etablert i 1938, etter at en tidligere Albert nasjonalpark hadde eksisert siden 1925. Rundt 1960 startet et omfattende kryspskytteri mot hvitt neshorn, som reduserte bestanden fra ca. 1000 i 1960, til ca. 500 i 1976 og 15 i 1984. Flere miljøvernorganisasjoner reagerte på dette, og parken ble oppført på listen over truede verdensarvsteder. Området er sårbart for krypskytteri siden det ligger avsides, og nær grensen til tre land. Myndighetenes innsats for å bevare neshornet førte til at parken i 1992 ble fjernet fra farelisten.
Etter at en by i nærheten ble inntatt av SPLA – Sudanese People's Liberation Army i 1991 begynte sudanesiske flyktninger å bosette seg i områder rundt parken. I 1993 var det 50 000 flyktninger i området. SPLAs nærvær førte flere skytevåpen inn i området, og førte til tung beskatning av faunaen i parken. Viltoppsynstjenesten var ikke i stand til å kontrollere dette, og 121 dyr ble drept mellom 1993 og 1995. Etter at 2 hvite neshorn ble skutt i 1996 ble parken igjen oppført på listen over truede verdensarvsteder.
Eksterne lenker
.jpg)
