Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Ernst-Reuter-Plakette (1967) Pour le Mérite for vitenskap og kunst Kainz-medaljen Berliner Kunstpreis (1963) Goldene Ehrenmünze der Landeshauptstadt München
Kortner ble født i Wien som Fritz Nathan Kohn. Han var sønn av den jødiske urmakeren og juveleren Juda Jakob Kohn (1849–1919) og hans hustru Helene (født Lunzer). I skoleårene ble Fritz Kortner påvirket av «den filosofiske og psykologiske opplysning, sosialisme og kulturkritikk»[8] likeså av teateret. Han beundret den østerrikske forfatteren Karl Kraus og skuespilleren Josef Kainz.[trenger referanse] Rundt 1908 så Kortner en oppsetning av Friedrich Schillers skuespill Die Räuber i Burgtheater i Wien med Josef Kainz i rollen som Franz. Kainz rolleprestasjon gjorde et voldsomt inntrykk og fikk en skjelsettende betydning for Kortner: «Med ett slag tilhørte jeg nå teateret. Jeg lå dagelang i feber i sengen, syk av kjærlighet til teateret».[9] Han ville bli skuespiller, slik som sitt idol Kainz.
Hans gjennombrudd var i Ernst TollersDie Wandlung i 1919, og han ble en av Tysklands best kjente karakterskuespillere og landets fremste tolker av ekspresjonistiske verker.[trenger referanse] Fra 1916 medvirket han i hele nitti filmer.
Hans spesialitet var dystre og truende rollefigurer, men han spilte også tittelrollen i filmen Dreyfus (1930). På teateret gjorde han seg bemerket med sin eksplosive energi på scenen og sin kraftige stemme, men utover i 1920-årene ble rolleprestasjonene hans preget av en mer kontrollert og realistisk spillestil.[trenger referanse]
I mellomkrigstiden tok han klar avstand fra nazismen, og like før Hitler kom til makten i 1933 forlot Kortner Tyskland og dro tilbake til fødebyen Wien. Senere dro han til Storbritannia, og i 1937 videre til USA,[10] der han fortsatte å arbeide som karakterskuespiller og teaterdirektør.
