Reissiger skrev militærmusikk, flere kantater, konsertouverturer og messer. Ikke minst komponerte han romanser og sanger for mannskor som er blitt en del av den norske kulturarven. Blant hans verk finnes også pianostykker, orgelstykker, preludier og en strykekvintett.
I 1840 ble Friedrich August Reissiger ansatt som kapellmester ved Kristiania Theater i Oslo. Han ble der i 10 år, innstuderte 13 nye operaer og fremførte i alt 33 operaer og syngespill. Samtidig var han organist i den katolske kirken, åpnet sanginstitutt, var dirigent for Frimurernes Sangforening[9] og dirigent for Det Filharmoniske Selskab. Under den store kulturmønstringen 1849, ledet Reissiger orkesteret og hadde komponert ouverturen, en rapsodi over norske folketoner. Han underviste «sangerhøvdingen» Johan Diederich Behrens (1820 – 1890) i musikkteori. De to ble samarbeidspartnere og venner for livet.
Etter Reissigers død 1883, overtok Oscar Borg alle hans stillinger innen sang og musikk.
Verker
Reissigers navn er særlig knyttet til de mange kor-komposisjoner, arrangementer og aktive medvirkning ved de store sangerfestene. Olaf Trygvason1864 (Brede seil over Nordsjø gaar, tekst Bjørnson), Den norske Sjømand 1870 (tekst Bjørnson), En sangers bøn 1865 (Ånders herre, du skal råde, tekst Welhaven) er blant de mange sanger som er blitt en del av den norske kulturarven. Han komponerte også Requiem ved kong Karl Johan død (1844) og arrangerte blant annet Seterjentens Søndag 1851, (tekst Jørgen Moe) for mannskor og piano.[10]
Reissigers viktigste verk må sies å være Olaf Trygvason ('Brede seil over Nordsjø gaar') 1864, tekst Bjørnson, som er sagt å være «det berømmeligste og mest dramatisk bevegede tonekvad i norsk mannssanglitteratur». Tonekvadet er tilegnet Den norske studentersangforening, og ble uroppført i Det Norske Studentersamfund under deres 20-årsjubileum 21. november 1865 med Bjørnson til stede. Reissiger ble utnevnt til æresmedlem i Studentersangforeningen og "Olaf Trygvason" ble studentenes yndlingssang. Ved verdensutstillingen i Paris 1878 ble verket fremført til stor begeistring av et stort representasjonskor av studenter fra Norge og Sverige.
Til avsløringen av Karl Johan-monumentet utenfor Slottet 1875 hadde Reissiger komponert Festmarsj, Festsang («Den store konge drager nu», tekst Jørgen Moe) samt en kantate med tekst av Johann Lie. For sin innsats for sang- og musikklivet i Norge, ble Reissiger samme år hedret og utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden.
Reissiger var frimurer og har blant annet komponert musikken til II grad i St. Johannesfrimureriet. Her anvender han tenorsolo, firestemmig mannskor og orgel. Musikken er fremdeles i bruk i norske losjer.
Portretter m.m.
En bautastein utført av Carl Ludvig Jacobsen ble under nærvær av kunstneren, avduket 23. mai 1886 på Reissigers grav, Os kirkegård, Halden.[11] Et portrettrelieff utført av Dyre Vaa i 1939 ble reist i Busterudparken i Halden.
