PROFILPELAJAR.COM

Fredriksberg festning
	Beliggenhet
Land	Norge
Strøk	Nordnes
Sted	Bergen
	Historiske fakta
Formål	Fort
Eier(e)	Bergen kommune
Påbegynt	1666
	; Fredriksberg fort; 60°23′47″N 5°18′33″Ø
	Fredriksberg fort på Commons

Fredriksberg fort, også kalt Fredriksberg festning, er et tidligere fort på Nordnes i Bergen, oppkalt etter Frederik 3. Byggingen av anlegget startet etter sjøslaget ved Vågen mellom engelske og nederlandske krigsskip i 1665, og det ble videre utvidet på 1690-tallet. Fortet har aldri vært i kamp og ble avviklet som festningsverk i 1872.

Historie

Fredriksberg tegnet av Nicolay Nilsen i 1875.

I 1665 var ingeniøroffiseren Johan Caspar Cicignon kommandant på Bergenhus festning, og hadde planer for å utbedre festningsverkene. I 1666 var det reist høye voller av stein og jord på Fredriksberg, men anleggene var fremdeles provisoriske. På 1690-tallet ble Fredriksberg fort utvidet og ombygget til en permanent befestning i gråstein.

I 1695 ble det inspisert av Christian Gyldenløve, som uttalte at Fredriksberg nå var byens beste forsvarsposisjon. Innen 1702 var fortet ferdig, med porter, kasematter og en sortiport på sydvestsiden.^[1]

På slutten av 1700-tallet var her fire batterier. I 1772 ble det satt opp en galge her.^[2]

Historiker Geir Atle Ersland fant tegninger fra 1750-tallet på Det kgl. bibliotek i København. En tunnel med dryppstein av kalkstein fra taket fører ned til en brønn med drikkevannskilden som var årsaken til at fortet ble lagt her. Angivelig er kasematten konstruert slik at soldatene kunne trekke seg baklengs og støtte seg til veggen med venstre hånd, mens de fektet med høyre. Fallhøyden ned til Verftet er rundt 45 meter.

Vaktmesterboligen, «Capt. Vagtmesters Huus» fra 1700-tallet fikk ny etasje påbygd rundt 1900, da meteorologisk institutt hadde et meteorologisk observatorium på stedet i årene 1903–1985, med vaktmesterhuset som værvarslerbolig.^[3] Tilknyttet observatoriet var det en mast for stormvarsel tilsvarende den som fortsatt eksisterer i Kristiansund.

Mellom 1818 og 1832 drev Christian Fredrik Gottfried Bohr et meteorologisk og astronomisk observatorium på Fredriksberg.^[4]

Fredriksberg fort var militært område til 1904. Deretter ble området brukt til brannstasjon, med brannvakt siden 1700-tallet. Ved brann skulle de militære avfyre brannskudd. Antall avfyrte skudd fortalte hvor i byen det brant. En overførte da brannvakten fra domkirkens tårn til Fredriksberg. Her var brannmester, en brannformann og fire brannkonstabler, utstyrt med en hest og et utrykningskjøretøy. I 1926 ble brannstasjonen nedlagt, men branntårnet står fortsatt på fortet.^[5]

Fortet har vært Nordnæs Bataillons faste tilholdssted siden 1935.^[4] Bataljonen fikk leie krutthuset av Bergen kommune og har innredet det med riflerom og arkiveringsmuligheter. Her holdes også rådsmøter. På kortveggen i nord er det et veggmaleri av Knut Glambek fra 1930, og rommet har fått smijerns lysekroner og lampetter tegnet av gullsmed Thorvald Olsen Bergen (1870-1941).

Under andre verdenskrig okkuperte tyskerne festningen og brukte den som en del av luftvern-nettverket de etablerte rundt byen.^[6]

Bygningene

Fortet skal ha vært mye lavere enn det nåværende. Til de første bygningene ble det fraktet stein fra et vakttårn bygget av borgerne i Nykirkenss sogn i 1650. Tårnet stod lengre inne i byen, og til det hadde man hentet stein fra noen gamle kirkemurer som grenset til Frederiksberg.

Krutthuset ble bygget ca. 1700 og skal ha hatt torvtak til ca. 1750, da dette ble erstattet med skiferheller. Veggene har blitt forsterket i ettertid.^[4]

Sydøstveggen har i dag et stort buevindu. Opprinnelig har der ikke vært noen inngang der, men da brannfolk brukte fortet, laget de en innkjørsel i veggen. Krutthuset ble på denne tiden brukt til vognremisse og stall.

Vaktmesterboligen har deler fra 1700-tallet, men er blitt påbygget og forandret flere ganger i tidens løp.

Anlegget har en brønn med naturlig kilde. Denne har hatt vann selv i de verste tørkeperiodene. Brønnen er blitt kalt «svovelkilden» og virket angivelig helbredende på skrofulose.^[7]

I 2020 ble rømningsveien fra fortet restaurert med fjerning av gammel sementmørtel og påføring av kalkmørtel. Store steiner var glidd ut og måtte heises på plass. Fluktveien har så vidt vites aldri vært brukt. Både den og nedgangen til brønnen er fulle av dryppstein fra både tak og gulv, skapt av kalksteinsdrypp gjennom tre hundreår. Restaureringen har pr 2020 krevd 13 tonn kalkmørtel, og er planlagt ferdig i 2022 til en pris av 16 millioner kroner.^[8]

Offentlig adkomst

Fortet var åpent for allmennheten i en periode på slutten av 1980-tallet, men da lå det sprøytespisser og flasker igjen hver morgen.^[9] I 2007 vedtok bystyret i Bergen likevel å gjenåpne festningen for publikum^[10] etter at et innbyggerinitiativ fikk over 300 underskrifter fra byens innbyggere.

I oktober 2013 ble portene åpnet for besøk på dagtid.^[9]

Referanser

^ Hammer, Erlend (10. september 2024). «Fredriksberg festning». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 17. september 2024.
^ Delmenhorstiske Regiment Arkivert 11. oktober 2006 hos Wayback Machine.
^ Tone Sandberg: «På stormfulle høyder», Bergens Tidende 30. september 1996
^ ^a ^b ^c «Den skjulte perlen på Nordnes». www.bt.no. 11. september 2024. Besøkt 17. september 2024.
^ «Bergenskartet | Fredriksberg fort». Histos. Arkivert fra originalen 22. april 2023. Besøkt 22. april 2023. «I 1926 ble brannstasjonen på Fredriksberg nedlagt. Stasjonen var angivelig «overflødiggjort av utviklingen». I dag bebos fortet av en vaktmester, og Nordnæs bataljon har sitt hovedkvarter i det som sannsynligvis er kasernen.»
^ «Bergen kommune - Fredriksberg festning på Nordnes». Bergen kommune - Fredriksberg festning på Nordnes (på norsk). Besøkt 17. september 2024.
^ [1] Knut. L. Espelid: Bergenske brønner
^ Tom Hjertholm: «Reddet fluktveien i siste liten», Bergensavisen 18. september 2020
^ ^a ^b Opheim, Steffen (24. oktober 2013). «Nordnæs Bataillon har startet beboer-opprop for å stenge Fredriksberg fort». Bergensavisen (på norsk). Besøkt 22. april 2023.
^ http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vil-aapne-Fredriksberg-338605.html

Litteratur

Bendixen, Benjamin; Valen Rundt, Nordnæshistorie på en time del 1, Nordnæsgutten nr 4, 2004, s.13 og 21.
Bing, Kristian, Kvamme, Aasmund og Kvamme, Mons Nordnæsboken, Nordnæs Buecorps og Bataillon 1858-1983, Bergen 1983, ISBN 82-991007-0-4
Kavli, Guthorm; Norges festninger, fra Fredriksten til Vardøhus, Universitetsforlaget 1987, ISBN 82-00-18430-7