Sejersted gjennomførte militærtjenesten sin ved Forsvarets russiskkurs i 1986-1987, og deretter mellomfag i russisk og studier i øststatsstatskunnskap i 1988. I 1993 tok han juridisk embetseksamen, og var deretter i 1994-2000 tilknyttet Senter for europarett. Han var blant de første som forsket og underviste i EU/EØS-rett, og medforfatter av læreboken EØS-rett (1. utg. 1995, 3. utg. 2011). I 1997 tok Sejersted licentiatgraden (PhD) på avhandlingen Innsyn og integrasjon.[6] Etter hvert gikk han over til også å arbeide med statsforfatningsrett, og tok i 2002 doktorgraden på avhandlingen Kontroll og konstitusjon. Statsrettslige studier i Stortingets kontrollvirksomhet.[7]
Virke
I perioden 2000-2007 arbeidet Sejersted som advokat ved regjeringsadvokatembetet, og fikk møterett for Høyesterett i 2003. Ved siden av å representere staten for norske domstoler var han også Norges advokat i en rekke saker for EFTA-domstolen. Herunder var han sentral i arbeidet med å avskaffe kommersielle spilleautomater, og med å bevare norske regler for offentlig eierskap til vannkraften (hjemfallsrett).
I 2008 ble Sejersted utnevnt til professor i rettsvitenskap og daglig leder for Senter for europarett, der han jobbet med EU/EØS-rett og norsk og komparativ statsforfatningsrett. I april 2015 tiltrådte han stillingen som regjeringsadvokat, hvor han etterfulgte Sven Ole Fagernæs.[8][9]
Sejersted har vært medlem av mange offentlige utvalg, herunder Referansegruppen for Schengen (1998), Stortingets utvalg for utredning av Stortingets kontrollfunksjon (2000-2002) og Stat-kirke utvalget (2003-2005). I 2009-2010 ledet han Håndhevelsesutvalget, som så på gjennomføring av offentlige anskaffelser og avga NOU 2010:2. I 2010-2012 ledet han Europautredningen, som avga NOU 2012:2 Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU.
Fra 2008 deltok han aktivt som rapportør for Veneziakommisjonen (European Commission for Democracy through Law).
^Fredrik Sejersted Kontroll og konstitusjon : statsrettslige studier av Stortingets kontrollvirksomhet Cappelen akademisk Avhandling (dr. juris) - Universitetet i Oslo, 2002 ISBN 82-02-19892-5