Fortuna-trioen var en betegnelse som ble satt på de tre forretningspersonene Ole Zimmermann Børresen, Frode Trollebø og Knut Stärk-Johansen. Trioen samarbeidet om en rekke selskap, blant disse var Fortuna Management som ledet til betegnelsen.

I 2007 ble det gjennom et stort oppslag i avisen Dagens Næringsliv hevdet at trioens modus operandi var å involvere seg i selskaper og benytte disse til å berike seg selv personlig ved å begå økonomisk utroskap og belaste selskapene for personlig forbruk og uttak av penger.^[1] For å unngå at selskapene skulle gå konkurs ble investorer forledet til å spytte inn kapital. Blant disse var den aldrende dagligvaregründeren Einar Nistad som tapte 14 millioner kroner på det han trodde var investering i selskapet Aminotech, men som i realiteten ble overført til selskaper som Fortuna-trioen hadde full kontroll over.^[2][3][4] En mindre del av Nistads investering havnet på en konto tilhørende Anne Stärk-Johansen, ektefelle av Knut Stärk-Johansen, og da saken ble rullet opp i 2010 trakk hun seg fra sin stilling som konserndirektør i Nordea.^[5]

I 2010 ble det tatt ut tiltale mot de tre og de ble i Oslo tingrett dømt for bedrageri, økonomisk utroskap og hvitvasking av utbytte på nærmere 100 millioner kroner.^[6] Dommen ble anket helt opp til høyesterett der Stärk-Johansen endte opp med tre år og tre måneders fengsel, Trollebø fikk to år, mens Børresen ble dømt til fire års fengsel. Grunnet lang behandlingstid i rettssystemet ble halvparten av straffen gjort betinget for alle tre.^[7]