Fort William[a] er en by (town) i området Lochaber i Det skotske høylandet. Byen ligger på østbredden av bukten Loch Linnhe. Ved folketellingen i 2011 hadde Fort William en befolkning på 10 459, noe som gjorde det til den nest største bosetningen i både regionenHighland og hele det skotske høylandet; bare byen Inverness har en større befolkning.[2] Beregnet befolkningstall for 2020 er derimot en klar nedgang, 5 600 innbyggere.[3]
Fort William er et stort turistmål på A830-veien til de skotske øyene, med dalen Glen Coe like i sør, fjellene Ben Nevis og Aonach Mòr i øst, og grenden Glenfinnan i vest. Byen er et utgangspunkt for fjellvandring og klatring på grunn av sin nærhet til Ben Nevis og mange andre skotske munro (fjell). Det er også kjent for sin nærliggende anlegg for terrengsykkel. Byen er også starten/slutten på både West Highland Way (Milngavie – Fort William) og Great Glen Way.
Rundt 726 mennesker (7,33 % av befolkningen) oppgir de kan snakke eller forstå skotsk-gælisk.[4]
Det lokale fotballaget Fort William FC, som for tiden spiller fotball i ligaen for North Caledonian Football etter å ha rykket ned fra Highland Football League i sesongen 2021-22. Etter mange tap og null poeng har den blitt karakterisert som «Det verste fotballaget i Storbritannia».[5][6] Klubben benytter Claggan Park som hjemmebane.
Historie
Fort William fra Loch Linnhe.Nevis-broen, eldre fargelagt foto ca. 1890–1900.
Den eldste registrerte bosetningen på stedet er at soldatene til Oliver Cromwell bygde trefort i 1654 som en base for britiske tropper for å pasifisere klanen Cameron etter krigene mellom de tre kongedømmene.[7] I tiden etter den ærerike revolusjon da William av Orange overtok den britiske tronen som Vilhelm III av England, ble festningsverket kalt for Fort William da de britiske myndighetene forsterket stedet for å kontrollere skotske klaner i området.[8] Bosetningen som vokste rundt festningen ble kalt Maryburgh, etter Vilhelms hustru, dronning Maria II av England. Denne bosetningen ble senere omdøpt til Gordonsburgh, og deretter Duncansburgh før den ble omdøpt til Fort William, denne gangen etter prins William, hertug av Cumberland.[9] Det har vært forskjellige forslag gjennom årene for å gi nytt navn til byen (for eksempel til Invernevis).[10]
Historisk har området rundt Fort William og Lochaber vært landet til klan Cameron, og det har vært et antall hovedsakelig Cameron-bosetninger i området, eksempelvis Blarmacfoldach. Før festningsverket ble reist var Inverlochy den fremste lokale bosetninger og var også lokaliseringen av to slag — det første var slaget ved Inverlochy i 1431 mellom klan Donald og Alexander Stewart, jarl av Mar[11] og det andre var slaget ved Inverlochy i 1645 mellom rojalister og parlamentarikere.[12]
I 1934 ble Laggan-demningen ved elven Spean fullført som en del av Lochaber-vannkraftordningen av Balfour Beatty for British Aluminium Company. De overvåkende ingeniørene var firmaet C. S. Meik og William Halcrow, nå kjent som Halcrow Group.[13] Dammen ble bygget for å drive aluminiumsverk.
Fotnoter
Type nummerering
^skotsk-gælisk: An Gearasdan, «Garnisonen»; tidligere skotsk-gælisk: Baile Mairi og Gearasdan dubh Inbhir-Lochaidh;[1] tidligere skotsk: Maryburgh[1]
Referanser
^abHutchinson, Roger (2010): Father Allan: The Life and Legacy of a Hebridean Priest, Birlinn Limited. s. 10.
