Derek William Dick (født 1958), kjent under scenenavnet Fish, er en skotsksanger, skribent og skuespiller. Etter en kort karriere som gartner og skogarbeider ble han med i bandet Marillion.
Fish forlot Marillion høsten 1988. Bandet hadde vært igjennom en eksplosiv vekst, og både Fish og bandet følte at suksessen kom til en uakseptabel pris. Store interne gnisninger, fraksjonering innen band og management, personlige problemer med alkohol og narkotika og et sterkt press fra bandets plateselskap EMI gjorde at Fish til slutt valgte å forlate bandet.
Til tross for bruddet med Marillion, var Fish kontraktsbundet til EMI. Solodebuten Vigil in a Wilderness of Mirrors kom derfor ut på EMI vinteren 1990, og var en suksess. Til tross for store salgstall og høy mediaprofil, var Fish misfornøyd med kontrakten han hadde med EMI. Denne kontrakten var laget med Fish for å håndtere eventuelle solo-album han kunne utgi mens han fremdeles var å anse som et medlem av Marillion – økonomisk ga derfor det store salget lav uttelling og kunstnerisk var han nødt til å se på at EMI eide rettighetene til åndverket.
Konsekvensen var at Fish i 1990 derfor måtte slite seg gjennom to vesentlige rettssaker, først en runde i retten med Marillion hvor man måtte bli enige om en fordelingsnøkkel i forhold til inntekter fra de Marillionplater han hadde bidratt til (og hvor Fish også fikk tilkjent eierskapet til Mark Wilkinsons' kunstneriske covere til platene), samt en lengre prosess hvor Fish forsøkte å saksøke EMI for å ha tvunget han til å gjennomføre en kontrakt han selv mente var uriktig. Dette endte med et stort tap.
Fish knyttet raskt kontakt med Polydor Records, men brukte nesten to år på å komme ut med sitt neste solo-album, Internal Exile. Til tross for at dette albumet så Fish gjenforent med produsenten Chris Kimsey (produsent for Marillions største suksesser, Misplaced Childhood og Clutching at Straws) var albumet preget av en artist som forsøkte å omfavne for mange stilarter, som en konsekvens virket Internal Exile uinspirert og den store suksessen uteble. Polydor ble også sittende med store deler av kostnadene Fish tok med seg fra rettssaken mot EMI, og forholdet partene imellom surnet. Fish valgte derfor å utgi en CD med coverversjoner av 70-tallslåter, Songs from the Mirror, for å komme seg ut av kontrakten.
Fish opprettet Dick Bros Record Company i 1993. Som logo for selskapet benyttet han seg av firmalogoen til familiens gamle bensin- og servicestasjon i Haddington i Skottland.
Han slapp en god del 'offisielle bootleg' albumer for å finansiere selskapet. Selskapet ble senere solgt til Roadrunner Records. Etter han solgte selskapet til Roadrunner Records gikk det ikke så bra før han etablerte et nytt selskap, Chocolate Frogs, i 2001.
Navnet «Fish» sies å stamme fra flere forhold. Selv forteller han at han som ungdom hadde for vane å tilbringe lange lørdagsettermiddager i badet, frustrerte venner som ventet på at han skulle bli ferdig begynte å lure på om han «...kanskje var en fisk». Senere har Fish også fortalt at han som ungdom var svært opptatt av Chris Squire, bassist i legendariske Yes, som også har kallenavnet «The Fish», Squire ga også ut det legendariske soloalbumet «Fish Out of Water» på 70-tallet. Det er derfor lite som tyder på at det er mannens kapasitet for å drikke som har inspirert navnet.
Kanskje Fishs største talent er hans sangtekster. Hans introspektive sangtekster som ofte handler om personlige problemer og avhengigheter kan i mange sammenhenger kalles fin poesi. Noen av hans nyere arbeid inneholder lange passasjer i sanger hvor han prater med musikken spillende i bakgrunnen. Slike passasjer finnes i kortere (og færre) grad i hans sanger med Marillion.
Omslagsillustrasjonene på hans fire Marillion-albumer og de fleste av hans soloalbumer har blitt laget av kunstneren Mark Wilkinson.
