Finnur Magnússon er kjent for sin tolkning og behandling av «Runamo indskriften». I 1833 reiste han sammen med geologenJohan Georg Forchammer og filologen Christian Molbech til Runamo, en klippe som ligger vest for Rönneby i Blekinge i Sverige. Ordet «Runamo» betyr «bakken med runer på». Den ble for første gang beskrevet i Saxo Grammaticus' Gesta Danorum omkring år 1200. Året etter fikk han den idé å lese runeinnskriften baklengs og skrev senere en avhandling på 750 sider om fenomenet.[8]
Publiseringen fikk den svenske vitenskapsmannen Jöns Jakob Berzelius til å gjøre sin egen undersøkelse i 1836, og han konkluderte at inskripsjonen var intet annet enn naturlige sprekker i fjellet. I 1844 bekreftet den unge historiker Jens Jacob Asmussen Worsaae at Finn Magnusens tydning ikke var riktig eller mulig. Det hele var kun naturlige revner i klippen. Innskriften var et geologisk fenomen og ikke «runer» i det hele tatt.[9]
Bibliografi
Forsög til Forklaring over nogle Steder af Ossians Digte, mest vedkommende Skandinaviens Hedenold. Utgitt 1814
Udsigt over den kaukasiske Menneskestammes aeldste Hjemsted og Udvandringer. Utgitt 1818
Sneglu-Halle's Reiser og Haendelser i det 11:te Aarhundrede. Utgitt 1820
^abwww.accademiadellescienze.it, oppført som Finnur Magnusen, Accademia delle Scienze di Torino ID finnur-magnusen, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
