Finn Johannes Seyersted (født 29. desember 1915 i Kristiania, død 14. desember 2006 i Oslo) var en norsk professor i folkerett. Han ble dr.juris i 1966 på avhandlingen United Nations Forces in the Law of Peace and War.
Seyersted ble cand.jur. i 1942 og var deretter dommerfullmektig fra 1942 til 1943. I årene etter jobbet han i Justisdepartementet, UD, Norges delegasjon til FN (1946–1949) og i UNESCO. Han arbeidet med folkerett ved Utenriksdepartementet fra 1951 til 1959, i 1955 ble han byråsjef, senere direktør i rettsavdelingen. Han ledet deretter rettsavdelingen i Det internasjonale atomenergibyrået. Fra 1966 arbeidet han igjen i utenrikstjenesten, og var først generalkonsul i Minneapolis, så ambassadør ved Norges ambassade i Buenos Aires fra 1968 til 1973. I 1974 ble han professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, hvor han ble frem til han gikk av for aldersgrensen i 1985.
Seyersted var medlem av Folkerettsinstituttet (Institut de droit international) og fra 1979 var han dommer i Den internasjonale voldgiftsretten. På 1970-tallet deltok han i forhandlingene om opprettelsen av INMARSAT.
Han var bror av litteraturprofessor Per Seyersted og tidligere direktør Knut Seyersted.
Sammen med jusprofessorene Johs. Andenæs og Anders Bratholm arbeidet han for å legalisere aktiv dødshjelp.
Kilder
