Finland har et BNP per innbygger (2020) som justert for kjøpekraft er på høyde med Tyskland, Østerrike og Nederland.[2]
Næringsstruktur
Primærnæringene – jordbruk, skogbruk og fiskeri – er sterkt rasjonalisert og stod i 2020 for 3,6 % av alle årsverk, mens 20 % av årsverkene var i industrien og 11,4 % i bygg og anlegg. Resten av årsverkene er stort sett i tjenesteyrker.[1]
7,5 % av landets areal er dyrket mark.[3] Det dyrkes mest korn, grovfôr, poteter, sukkerbeter, raps og andre oljevekster. De største husdyrproduksjonene er storfe, svin og fjørfe. Kjøtt- og melkeproduksjonen er viktig for store deler av landet. De fleste gårdsbruk har også inntekter fra skog.[4] Meieriprodukter er den største gruppen med jordbruksvarer som eksporteres.[5] Både importen og eksporten av matvarer har økt etter at Finland trådte inn i EU.[4]
Finland er en av verdens største produsenter av tømmer, papir, tremasse og trevarer. Hvert år avvirker det finske skogbruket 60–70 millioner kubikk, omtrent fem ganger så mye som i Norge.[6] De største skogindustrikonsernene er Stora Enso, UPM-Kymmene og Metsä Group.
Andre viktige eksportvarer er oljer og kjemikalier, legemidler, bearbeidede metaller, maskiner og elektronikk.[1] Det utvinnes flere verdifulle mineraler (jern, kobber, kromitt, nikkel og gull) til smelteverksindustrien. Noen av de største industri- og ingeniørselskapene er KONE, Wärtsilä, Caverion, Valmet og Cargotec.[7]
Forretningsmessig tjenesteyting, som telekom, IT, bank- og forsikringstjenester og regnskapstjenester, står for den største delen av tjenesteeksporten.[8] I 2021 sysselsatte kunnskapsintensive tjenestenæringer omtrent like mange som industrien.[1] IT- og telekombedrifter som Nokia, Tietoevry og Telia er blant Finlands største selskaper.[7] Finland har et av Europas største spillutviklermiljøer.[9] De største finansforetakene er Nordea og Sampo, som står bak If Skadeforsikring.[7]
Utenlandske turister la igjen inntekter i Finland på anslagsvis 5,3 milliarder euro i 2019. En tredjedel ble lagt igjen i Helsingfors og Nyland, mens andre viktige turistdestinasjoner er Birkaland, Egentliga Finland og Lappland.[10] Mellom 2017 og 2022 kom de største gruppene med utenlandske overnattingsgjester fra Sverige, Tyskland, Storbritannia og Russland.[11]
Finland importerer mye olje og gass, ettersom landet ikke har egne utnyttbare forekomster.[1]
Økonomisk politikk og arbeidsliv
Mellom 2010 og 2020 utgjorde det offentlige forbruket rundt 55 % av BNP.[12] Mens den offentlige sektoren har vokst, har det direkte statlige eierskapet i økonomien blitt mindre. Staten eier naturlige monopoler som Posti og VR, og strategisk viktige selskaper som Finnair, Fortum og Neste. Statens investeringsselskap Solidium har andeler i flere børsnoterte selskaper.[13]
Arbeidslivet er regulert i tråd med den nordiske modellen.[14][15] I 2019 var knapt 60 % av arbeidsstyrken fagorganisert, og 90 % var omfattet av tariffavtaler.[16] Over 70 % av befolkningen over 15 år har fullført videregående opplæring, og over 30 % har høyere utdannelse.[17]
Finland har et omfordelende skattesystem med en høy marginalskatt.[18] Inntektsforskjellene etter skatt er blant de minste av industrilandene.[19]
Arbeidsledigheten i Finland har lenge vært høyere enn i de andre nordiske landene.[15]
^Nielsen, Peter Bøegh m.fl. (2016). Services and Goods Exports from the Nordics: Strongholds and profiles of exporting enterprises. TemaNord (på engelsk). 2016:555. København: Nordisk ministerråd. s. 42–47. ISBN978-92-893-4760-0.
^Eloranta, Jari og Ojala, Jari (2022). «Modern Finnish Economic History». Oxford Research Encyclopedia of Economics and Finance (på engelsk). Oxford University Press. doi:10.1093/acrefore/9780190625979.013.678.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^abKullander, Mats og Lönnroos, Lisa Tönnes (2016). Styrning av arbetsmarknaden i Norden: Komparativ studie av arbetsmarknadspolitikens styrning i Norden. TemaNord (på svensk). 2016:556. København: Nordisk ministerråd. s. 23ff. ISBN978-92-893-4763-1.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)