Finlands utenriks- og sikkerhetspolitikk ledes av Finlands president, i samarbeid med statsrådet (regjeringen). Riksdagen godkjenner internasjonale forpliktelser og oppsigelser av dem. Riksdagen bestemmer også når internasjonale forpliktelser skal tre i kraft, så langt det er bestemt i grunnloven. Utenriksdepartementet som ledes av utenriksministeren, er ansvarlig for kontakte med andre land og internasjonale organisasjoner.^[1][2]

Presidenten er øverstkommanderende for de væpnede styrkene. Regjeringen danner en forberedende komité for utenriks- og sikkerhetspolitikk av statsministeren, utenriksministeren, forsvarsministeren og inntil fire andre ministre. Riksdagens utenrikskomité forbereder lovgivning.^[3]

Et ideal i finsk politikk om å sikre sin overlevelse gjennom nasjonal enhet, har blitt satt i forbindelse med lidelsene under vinterkrigen og den finske borgerkrigen. Under den kalde krigen holdt Finland en nøytral linje i utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål. Herav oppstod det vestlige uttrykket «finlandisering», som en henvisning til Finland, om en ettergivende politikk overfor Sovjetunionen.^[4][5]

Finland søkte samtidig et nordisk samarbeid gjennom Nordisk råd, globalt samarbeid som medlem av FN fra 1955 og OSSE fra 1973 og økonomisk integrasjon med Vesten, som med Bretton Woods-avtalene og frihandelsavtalen med EEC.

Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 sa Finland opp VSB-avtalen og Paris-avtalen av 1947, som hadde begrenset landets utenriks- og sikkerhetspolitiske handlefrihet. Finland var med på å etablere Østersjørådet i 1992.

Meningsmålinger viser at forsvarsviljen er en av de største i Europa.^[6][7]

Finland søkte om EU-medlemskap tre måneder etter oppløsningen av Sovjetunionen, og ble medlem i 1995. Som EU-medlem har landet vært en pådriver for tettere politisk og økonomisk integrasjon, men vært tilbakeholden på det militære området.^[8][9] Finland har deltatt i Den nordiske stridsgruppe, en av EUs militære innsatsgrupper, siden 2008.

Det nordiske samarbeidet har blitt utvidet til det overveiende militærfaglige avtaleverket NORDEFCO.^[10]

Ved siden av EU er Russland en viktig handelspartner. Finland har vært med i Schengen-området siden 2001,^[11] men den finsk–russiske grensekontrollen ved Vaalimaa skapte diplomatiske tvister.^[4] Finland har ytet stor utviklingshjelp til Russland, især for å avhjelpe forurensning og andre miljøproblemer som har påvirket Finland. Finland har vært meget avhengig^[klargjør] av import av elektrisitet og fossile brensler fra Russland. Det forekommer russisk spionasje^[12] mot Finland og russiske krenkelser av finsk luftrom og territorialfarvann.^[4]

I likhet med Sverige har Finland i motsetning til andre land ved Østersjøen, lenge avstått fra å søke om NATO-medlemskap. I 1994 var Sverige og Finland de første til å gå inn i Partnership for Peace, NATOs formaliserte samarbeid med andre stater i Europa og den tidligere Sovjetunionen. Finland har vært med i Det euro-atlantiske partnerskap siden 1997, deltatt i NATO-ledede operasjoner som SFOR og KFOR på Balkan og ISAF i Afghanistan, bidratt til NATO Response Force siden 2008, og vært vertskap for flere internasjonale militærøvelser.^[13] Landets samarbeid med de øvrige partnerskapslandene, foregikk i det såkalte 29+2-samarbeidet (NATO + Sverige og Finland).^[14][15]

Finlands befolkning hadde lenge ønsket å fortsette som NATO-partner uten medlemskap.^[4][16] Russlands invasjon av Ukraina i 2022 utløste imidlertid en ny debatt om NATO-medlemskap i Sverige og Finland. Meningsmålinger som ble tatt opp etter den russiske invasjonen viste flertall for et medlemskap i begge land. Finlands daværende president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin, gikk i en felles uttalelse 12. mai 2022 inn for å melde landet inn i NATO.^[17][18]

Foruten de førnevnte organisasjonene er Finland medlem av Europarådet, Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet, Verdens handelsorganisasjon, Den internasjonale oppgjørsbanken, Den interamerikanske utviklingsbanken og Den asiatiske utviklingsbanken.

Det er 63 utenlandske ambassader i Finland, og en rekke land har ambassadører i Norge, Sverige, Danmark eller Russland som er sideakkreditert til Finland. Finland har 92 utenlandsstasjoner.^[19]