Filippo Benizi kam fra en adelsfamilie i Firenze. Han studerte filosofi i Paris og fysikk og medisin i Padova og avla doktorseksamen ved 20 års alder. Allerede i ung alder viste han stor omsorg for fattige og syke.
Straks etter at han var vendt tilbake til Firenze gikk han i messen i servitterordenens kirke. Under bønn uttrykte han en lengten etter å tre inn i servittenes orden. Han trådte inn i 1254.
Prest, ordensgeneral
Med tiden ble hans høye utdannelse kjent, og han ble presteviet i 1259 og utsett til assistent for ordensgeneralen. Da denne døde i 1267, ble Filippo valgt til etterfølger. Han bidro til ordenens ubredelse, slik at det snart var ordensprovinser i Italia, men dessuten i Polen og Ungarn.
Han omformulerte ordenens regel og grunnla sammen med Giuliana Falconieri en kvinnelig gren av ordenen, de såkalte Mantellate.
Han ble invitert som ordenssuperior til konklaven i Viterbo, som pågikk i over to år fra og med 1268. Karrdinalene klarte ikke å enes noe hvem som skulle bli den neste pave, og Benizi var invitert til å formidle mellom de forskjellige partier. Etter en tid, i 1271, ble han selv en av kandidatene. Men han ønsket å leve i avskilthet og flyktet derfra. Han skal ha holdt seg i skjul i Bagni San Filippo inntil konklaven hadde valgt Gregor X (1271–1276) til pave.
Noen år senere avstod han også bispestolen i Firenze. I 1274 deltok han på det andre konsil i Lyon der han gjorde et meget godt inntrykk ved sin veltalenhet.
Filippo Benizi døde i 1285 i Todi og ble gravlagt i servittkirken der. Han ble kanonisert i 1671 av pave Klemens X.
Referanser
^MAK, oppført som Filip Benicjusz, PLWABN-ID 9810633495105606[Hentet fra Wikidata]
^opac.vatlib.it, oppført som Philippus Benitius, VcBA-ID 495/27745[Hentet fra Wikidata]