Fatwa (arabisk: فتوى) er en domsavsigelse i islam, utstedt av en ekspert på islamsk jus,[1]teologi eller etikk, en mufti. Den som har stilt spørsmålet, avgjør selv om hen vil følge fatwaen hen får av muftien.[2]
I Iran er det tradisjon for at mullaer kan ta til orde mot verdslige makter. Da sjahen i 1872 solgte monopolet på fremstilling, salg og eksport av tobakk til britene - og dermed fratok iranske tobakksprodusenter levebrødet - kunngjorde landets mullaer en fatwa som forbød iranere å røyke. Til slutt måtte sjahen oppheve monopolet.[3]
I både teori og praksis kan forskjellige islamske lærde utstede motstridende fatwaer. Dette løses på forskjellige måter, avhengig av om landet legger islamsk sharialov til grunn for sin lovgivning, eller om sharialoven ikke har noen gyldighet. Det må nevnes at flertallet av land med muslimsk majoritet ikke legger sharialoven til grunn for sin lovgivning. Derfor er en fatwa ofte utstedt på spørsmål fra en enkeltperson, for å løse et religiøst problem vedkommende har.
I tradisjonell islamsk oppfatning er en fatwa en ikke-bindende juridisk oppfatning, for Gud er lovgiveren, mens en fatwa er menneskers forsøk på å forstå hva som er guddommelig lov i en bestemt situasjon som mangler konkret omtale i sharia.
I land som baserer seg på sharialoven, blir fatwaer oftest debattert og votert over av det religiøse lederskapet. I disse landene er fatwaene sjelden motstridende og har lovs makt. Hvis de er motstridende, vil det religiøse lederskapet lage en kompromissløsning som får lovs makt.
I land som ikke baserer seg på sharialoven, blir religiøse muslimer ofte konfrontert med to motstridene fatwaer. I et slikt tilfelle følger de den fatwaen som er utstedt av sin gren av islam.
Innenfor islam er det bare Koranens ord og profeten Muhammeds uttalelser (hadith, flertall: ahadith) som har direkte gyldighet som lov. I Koranen og mange ahadith står det at man skal lære om religionens fatwaer av «de lærde», men hvem «de lærde» er, er det uenighet om i den islamske verden. Dette har ført til dannelsen av flere ulike retninger innenfor islam.
I dag er det fire gyldige juridiske tankeretninger, de såkalte lovskoler. Disse heter (i kronologisk rekkefølge) hanafi, maliki, shafi'i og hanbali, etter sine grunnleggere. Ingen av disse ansees som mer korrekt enn den andre, og det er opp til den enkelte muslim å velge hvilken lovskole man vil følge. Forskjellene i lovskolene er først og fremst basert på hvordan man forstår og fortolker ord og vers (ayat) i Koranen som kan tolkes ulikt, hvordan man utvelger og vektlegger ahadith til bruk i lovgivning, samt hvilken vekt man legger på de juridiske verktøy de juridisk lærde har til rådighet.
Innenfor islam er det to hadith som sier litt om å utstede fatwa:
«Den som utsteder fatwa uten grunnlag i islam (Koranen, hadith og andre kilder), bereder sitt område i helvete.» På den annen side kan en jurist som utsteder en fatwa etter beste evne og samvittighet, forvente to guddommelige belønninger hvis han har rett, og én hvis han tar feil.
