Faste (norrønt: fasta) er vanlig innen ulike religioner som en tid av refleksjon, bønn, åndelig fornyelse, rensende prosess, botgjøring med mer. Fasten skjer på ulike måter, men vanligvis avstår man fra mat og eventuelt drikke fra soloppgang til solnedgang. Fasten har ulik lengde, innhold og ritualer.
Fra oldkirkens tid ble kristne oppfordret til å faste, og ukedagene onsdag og fredag ble valgt for å skape avstand til jødenes faste på mandager og torsdager. Senere begrunnet man valget med at Jesus ble forrådt av Judas Iskariot på en onsdag, mens Tertullian anførte at korsfestelsen fant sted på en fredag. Snart ble fasteoppfordringene utvidet til å omfatte uken frem mot påske, dagene før dåpen, og etter hvert som botsvesenet ble satt i system, fikk fasten en fremtredende rolle. I Hermas' hyrde, skrevet i Roma mellom år 120 og 140, oppfordres det med tanke på den kommende dommedag sterkt til å gjøre bot. På 200-tallet satte man opp en gradering av syndige handlinger. Mindre synder ble bøtet med faste, anger, bønn og almisse.[1]
Før kristendommen ble statsreligion i 380, fant dåpen normalt sted på påskenatten. I ukene forut viste man seg verdig til opptak i menigheten gjennom bønn, faste og nattevåk. I de følgende århundrer ble barnedåp gradvis det vanligste.[2]
Kristen faste innebærer vanligvis perioder med bønn og stillhet. De troende holder seg unna underholdning, nytelse og fest. I stedet bestreber de seg på å leve enkelt og gi av sitt overskudd til de som trenger det. Noen ganger kan fasten være preget av bot, men langt viktigere er det at fasten er en åndelig forberedelse og meditasjon. Fasten er også asketisk – man forsøker å disiplinere seg selv.
Katolsk faste innebærer at den troende avstår fra animalsk kost (kjøtt, egg og melk), og i perioder med streng faste kan man også avstå fra fisk, alkohol og matolje. Langfredag spiser man mange steder ingenting.
Protestantiske kirker legger normalt mindre vekt på faste.
Islam
30 dagers faste (sawm) i fastemåneden ramadan er en av islams fem søyler. I løpet av fastemåneden skal man ikke spise eller drikke. Etter solnedgang gjelder fastebestemmelsene ikke. Det anbefales å spise og drikke før daggry, og å «bryte fasten» ved solnedgang med dadler og vann før man spiser et kveldsmåltid. De fleste muslimske samfunn har også utviklet spesielle mattradisjoner knyttet til fasten. Åpning av fasten er gjerne et samlingspunkt for hele familien. Ramadanmåneden handler blant annet om takknemlighet og samtidig en påminnelse om medfølelse for de som er fattige. Mange gir den årlig almissen på denne tiden slik at fattige får mat og ting de trenger. En muslim skal i fastemåneden bestrebe å be om tilgivelse, å be til Gud (Allah), samt være ekstra påpasselig på sine handlinger. I tillegg er det flere som oppholder seg i lengre intervaller i moskeen. Koranen resiteres i løpet av måneden, og fasten avsluttes med den store festen Id al-fitr.[3]
Bahai
19 dagers faste fra 2. mars til 21. mars i den siste og nittende måneden alá.
Påbudet gjelder troende fra 15 års alder til 70 år.
Man spiser og drikker ikke fra soloppgang til solnedgang (i Norge kan man velge å følge klokken, fra 06:00 til 18:00).
Ikke bindende for barn, syke, gravide, ammende, reisende, svake personer eller personer i hardt arbeid.
Medisin
Forskere i Russland har lenge drevet forskning på faste som behandling til diverse sykdommer og kroniske lidelser.[4]
