Fakta om Finland er Erlend Loes fjerde roman, utgitt i 2001. Som i de fleste av sine romaner bruker Loe her en jeg-forteller, og som vanlig er denne personen dårlig tilpassa det samfunnet han lever i. ^{[1] [2]}

Den navnløse jeg-personen livnærer seg som selvstendig næringsdrivende innen grafisk design og tekstproduksjon, og er bosatt i Oslo. Lite avsløres om fortida hans, annet enn at han har hatt oppveksten sin et sted i Trøndelag, og at han har studert noen år ved universitetet. Han har nettopp signert en kontrakt med den finske ambassaden; bestillingen går ut på en brosjyre som skal lokke nordmenn til å feriere i Finland.

Romanen er strukturert som en tilnærma stream of consciousness som kretser om hovedpersonens anstrengelser ved å skulle lage en brosjyre som hever seg over det store gross av liknende trykksaker. Det skal bli intet mindre enn en avantgardebrosjyre, der tekstforfatteren både har lagt ned noe av seg selv og samtidig trenger inn til Finlands og finnenes innerste vesen. Hvis han lykkes med det, mener han at anslagsvis en million nordmenn – etter å ha lest brosjyren – skal få en uimotståelig trang til å oppleve sitt østlige naboland.

Det er en åpenbar kløft mellom jeg-personens høye ambisjoner og virkemidlene han tar i bruk for å nå målet. Han kan ingenting om Finland fra før, men i stedet for å søke informasjon med en akademikers kildekritiske innsikt, skriver han av en artikkel fra National Geographic fra 1981 og en enda eldre Politikens reisehåndbok. I tillegg fyller han på med egne, løse betraktninger omkring temaet. Han får en venn til å gå ut og ta noen bilder av mennesker og natur som ser ut som om de kunne vært tatt i Finland.

Ved at vi får følge jeg-personens bevissthetsstrøm direkte, dannes et bilde av et ensomt menneske, som dertil plages av en uforklarlig angst. Alt som flyter og framfor alt vann som flyter er selve angstens kjerne. Flyt innebærer forandring, og forandring innebærer utrygghet og skaper angst. Samtidig gis det ingen holdepunkter i personens fortid som kan forklare det åpenbart traumatiske ved vannet.

På romanens ytre handlingsplan skjer det ting som skal få som følge at jeg-personen kanskje overvinner angsten og ensomheten. Etter at han for tredje gang skal hente sin feilparkerte bil på kommunens biloppsamlingsplass, blir han kjent med en kvinnelig funksjonær. Hun viser seg å trenge hans hjelp – etter at foreldrene er døde sitter hun med ansvaret for en lillebror som viser urovekkende tendenser. Når broren rømmer sammen med en gruppe nynazister, faller det i hovedpersonens lodd å berge han unna et skadelig miljø. Her viser han at han også har andre sider enn den ubehjelpelige og naive som vi har lært å kjenne. I forhold til den unge gutten opptrer han som et voksent menneske som er i stand til å bringe han på bedre tanker. Gutten flytter inn hos han og slipper dermed unna sine tidligere kamerater. Gjengen finner han likevel til slutt, og det ender med at de setter fyr på huset, slik at det sannsynligvis helt ubrukelige manuskriptet til brosjyren om Finland fortæres av flammene dagen før deadline. Hvordan brannvesenets vannstråler er maktesløse mot flammene er et syn som virker frigjørende på hovedpersonen, og brannen innvarsler et kjærlighetsforhold som viser veg ut av ensomheten og angsten.

Fakta om Finland er oversatt til dansk, svensk, finsk, russisk og kinesisk.