Fairey Swordfish |
---|
Fairey Swordfish Mk.II |
Informasjon |
Rolle | Torpedobomber |
---|
Produsent | Fairey Aviation Co., Ltd. |
---|
Designet av | Marcel Lobelle |
---|
Første flyvning | 17. april 1934 |
---|
Introdusert | 1936 |
---|
Utfaset | 1945 |
---|
Status | Pensjonert |
---|
Brukt av | Royal Air Force Royal Canadian Air Force |
---|
Produsert | 1934-1944 |
---|
Antall produsert | 2 392 |
Fairey Swordfish var et britisk torpedobombefly fra andre verdenskrig. Det var allerede utdatert på starten av krigen, men fortsatte som britenes hovedtorpedobomber frem til 1942. Konstruksjonen var tradisjonell med stålrammekonstruksjon dekket med trespanter kledd med seilduk. Med sitt doble vingepar var den langsom, men enkel å fly og svært stabil. Motoren var den driftssikre Bristol Pegasus.[1]
Swordfish ble brukt i mange aksjoner i løpet av krigen, blant annet ved senkingen av det tyske krigsskipet «Bismarck», og under luftangrepet mot den italienske hovedbasen i Taranto.
Spesifikasjoner (Mk.II)
Tekniske data
|
|
Mannskap
|
2-3
|
Lengde
|
10,87 m
|
Vingespenn
|
13,87 m
|
Høyde
|
3,75 m
|
Vingeareal
|
56,40 m²
|
Vekt (uten last)
|
2 135 kg
|
Vekt (maksimalt)
|
4 035 kg
|
Motor
|
1 × Bristol Pegasus 30 (1 × 603 kW)
|
Ytelser
|
|
Maksimal hastighet
|
230 km/t
|
Rekkevidde
|
878 km
|
Marsjhøyde
|
3 260 m
|
Klatrefart
|
1 525 m/10 min
|
Bevæpning
|
|
Maskingeværer
|
1 × Lewis, 7,7 mm 1 × Vickers K, 7,7 mm
|
Referanser
Eksterne lenker