Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.

Evidensialitet er et språklig begrep som handler om hvordan opplysninger om noe (persepsjon, rykter, osv) mottas. Dette kommer til uttrykk på ulike måter i verdens språk, enten grammatisk som for eksempel i Cherokee (irokesiske språk), der det er merket som et suffiks til verbet, "wesa u-tlis-ʌʔi" (en katt løp), og antyder at taleren så driften av sine egne øyne, eller leksikalsk med uttrykk som "jeg har hørt at ..." og "det sies at ...".^[1]

Evidensialitet brukes i de fleste språk, det vil si reflekterende, agglutinerende og isolerende. Mest vanlig er det en binær divisjon i synspunkt som uttrykkes enten førstehånds, "noe jeg selv har opplevd" eller annenhånds informasjon, "noe som har blitt sagt til meg."

I språk med grammatisk evidensialitet er det ofte obligatorisk å angi hvordan man får tak i relevant informasjon. Setninger som mangler merking er ofte ansett som ufullstendig og risikerer å bli oppfattet som misoppfatning. Måten evidensialitet merkeres varierer, og forekommer dels som endelser, partikler, klitiske partikler, ulike tider og spesielle verbformer. Den brukes hovedsakelig i representasjon av informasjon i fortid, men det er også det språket som et merke er laget i futurum.

I Tariana (arawakiskt språk), kan man ikke uttale et utsagn som "Jon spiller fotball" uten å uttrykke hvordan man fikk tilgang til informasjonen. Tariana har fem grader av evidensialitet at alle merkeres på tempusformen; om de så noe skjer med egne øyne (-Ka), hvis du har hørt noe skje (-mahka), enten basert på synlige bevis trakk en konklusjon om at noe skjedde (-nihka), hvis på grunnlag av tidligere informasjon kan gjøre en antagelse om at noe skjedde (-sika) og til slutt hvis noen andre fortalte meg noe skjedde (-pidaka).^[2]

Andre systemer av evidentiality omfatter også som avføler anvendes ved gjenfinning av informasjon, slik som lukt, smak og berøring.

Språket som er rapportert å ha det høyeste antall grader av evidentiality er centralpomo (pomoanskt språk) med syv grader, der en av de grader er merket på grunnlag av hvor den forstand brukes i tilfelle / erfaring. I östpomo (pomoanskt området) er det også mulig å kombinere to forskjellige typer evidentiality, kan en slik hearsay kombineres med en følelse, slik at for en beskrivelse av en annen føler seg ved beretninger om en bestemt hendelse.^[3]

Grammatisk markert evidentiality forekommer hovedsakelig i Sør-Amerika og nordamerikanske indiske språk, kaukasiske språk og tibetansk-Burman språk.

De fleste Indoeuropeiske språk uttrykker evidensialitet på en leksikalsk eller pragmatisk måte, og skiller mellom førstehånd og annenhånds informasjon. Uttrykk som "man sier at..." og "jeg har hørt at ..." blir ofte brukt som vagt gjenspeiler hvordan informasjonen samlet.

I norsk kan preposisjonen "at" brukes som evidensialitetspartikkel, for eksempel "jeg så at politimannen kom" og "jeg så politimannen som kom," sistnevnte som antar at taleren så det med egne øyne.

Når språk med grammatisk evidensialitet skal oversettes til språk som ikke har denne funksjonen, må man ofte modale verb som norsk "det virker som om...". Evidensialitet har noen semantiske likhetstrekk med den modalitet som det kan til en viss grad være knyttet til pålitelighet og sannheten av kravet. Om evidensialitet bør betraktes som en grammatisk kategori eller som en underkategori innen modalitet, er imidlertid kontroversielt.

• Aikenwhald, A (2004). Evidentiality (1). ISBN 0-19-926388-4