Arthur Evelyn St. John Waugh, kjent som Evelyn Waugh, (født 28. oktober1903, død 10. april1966) var en britisk forfatter av romaner, biografier og reisebøker. Han var også en profilert journalist og anmelder. Hans verker omfatter hans tidlige satirer Decline and Fall (1928) og A Handful of Dust (1934), hans roman Gjensyn med Brideshead (1945) og hans trilogi av romaner fra den andre verdenskrig som samlet kalles for Sword of Honour (1952–61). Waugh er anerkjent som en av de store prosastilister på 1900-tallet. Waugh skildrer særlig engelske overklassemiljøer. Disse miljøene beskrives med distanse og satire, selv om Waugh i løpet av livet ble stadig mer tradisjonskjær, som en forsvarer av det engelske aristokrati.
Liv og virke
Waugh ble født inn i en overklassefamilie med en rekke kjente statsmenn, vitenskapsmenn og geistlige i sitt slektstre. Hans far var velutdannet, og arbeidet i forleggerbransjen og som litteraturkritiker. Da Evelyn var fire år gammel flyttet familien til et landlig hus kalt Underhill, der han fikk sin oppvekst. Han var et fantastifullt barn med stor selvtillit, og skrev fortellinger og skuespill som vennegjengen satte opp. I 1917 fortsatte hans skolegang ved på Lancing College, og i løpet av dette året fikk han sin første artikkel på trykk i et kunstmagasin. Han gjorde det generelt godt ved Lancing, med gode karakterer, flere trykte artikler og en rekke verv. Da han fikk et stipend til Hertford College i University of Oxford forlot han Lancing i 1921. Også i Oxford gikk det bra for Evelyn, selv om han i starten arbeidet uten større entusiasme.
I løpet av 1922 oppsto en ny avantgardistisk klikk ved skolen, og den hadde kunstneriske, sosiale og homofile verdier som tiltrakk Waugh. Etter dette begynte et mer bohempreget liv, der Waugh drakk betydelig og innledet en rekke homoseksuelle forhold. Han drev fortsatt med kalligrafi, og skrev tekster og kunstkritikk, men sluttet hovedsakelig med vanlige studier. Han gikk ut av Hertford College i 1924, etter en dårlig eksamen som gjorde at han mistet stipendet. Etter dette dro han til London, der han en stund studerte ved en kunstskole. Han sluttet fort på skolen, og festet vekselvis i London og Oxford, før han gikk tom for penger og skaffet seg jobb som lærer på en gutteskole i Wales. Han dro fra Wales i 1925, fortsatte å undervise i London i to år, med varierende hell, frem til han fikk kontrakt på å skrive en biografi om Dante Gabriel Rossetti, som han fullførte i 1927.
Som ung mann skaffet han seg mange fasjonable og aristokratiske venner, og utviklet en smak for landadelen, som aldri forlot ham. På 1930-tallet reiste han omfattende omkring, ofte som særskilt aviskorrespondent. Han rapporterte fra Abyssinia (dagens Etiopia) på tiden da det fascistiske Italia invaderte. Han tjenestegjorde i den britiske hæren under den andre verdenskrig, først ved Royal Marines og deretter ved Royal Horse Guards. Alle disse erfaringene, og det store antallet mennesker han møtte, benyttet han seg av mer eller mindre i sine skjønnlitterære bøker, hovedsakelig på humoristisk vis. Selv hans eget mentale sammenbrudd tidlig på 1950-tallet, frambrakt av misbruk av narkotika, ble materiale for hans forfatterskap.
I 1928 ble hans første roman, Decline and fall, antatt, noe som ga ham råd til å gifte seg med Evelyn Gardner. Gardner skaffet seg en annen elsker i løpet av kort tid, og Waugh søkte om skilsmisse i 1929. I 1930 konverterte han til katolisismen, noe som sjokkerte og overrasket hans familie og venner. Som katolikk kunne han ikke gifte seg igjen så lenge hans tidligere kone var i live, og han satte derfor i gang en prosess for å få ekteskapet annullert. Paven godkjente annulleringen først i 1936. I 1937 giftet han seg med Laura Herbert. Med henne skulle han få syv barn.
Hans tradisjonelle posisjon førte til at han motsatte seg alle forsøk på at kirken skulle reformeres; endringen som kom i kjølvannet av Andre Vatikankonsil i 1962–65, særskilt innføringen av messen på morsmålet, var til stor forstyrrelse for ham. Dette nederlaget, sammen med en voksende motvilje og ubehag for velferdskulturen i etterkrigstidens verden, og nedgang i egen helse, formørket hans siste år, skjønt han fortsatte å skrive. Overfor offentligheten viste han generelt en maske av likegyldighet, men for dem som han betraktet som sine venner viste han stor takknemlighet, mange av dem forble knyttet til ham livet ut. Etter hans død i 1966 fikk han en ny generasjon med lesere, grunnet filmatiseringer av hans verker, i særdeleshet fjernsynsserien Brideshead Revisited (Gjensyn med Brideshead) i 1981.
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Evelyn-Waugh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abArchive of Fine Arts, abART person-ID 61436, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
Byrne, Paula (2010): Mad World: Evelyn Waugh and the secrets of Brideshead. London: Harper Press. ISBN 978-0-00-724377-8.
Carpenter, Humphrey (1989): The Brideshead Generation: Evelyn Waugh and his Friends. London: Weidenfeld and Nicolson. ISBN 0-297-79320-9.
Davie, Michael, red. (1976): The Diaries of Evelyn Waugh. London: Weidenfeld and Nicolson. ISBN 0-297-77126-4.
Deedes, William (2003): At War with Waugh. London: Macmillan. ISBN 1-4050-0573-4.
Donaldson, Frances (1967): Evelyn Waugh: Portrait of a Country Neighbour. London: Weidenfeld and Nicolson. ISBN 0-297-78776-4.
Ker, Ian Turnbull (2003): The Catholic Revival in English Literature (1845-1961). Newman, Hopkins, Belloc, Chesterton, Greene, Waugh. Notre Dame (Indiana): University of Notre Dame Press, s. 149–202. (Også: Leominster [Herefordshire, UK]: Gracewing, 2004).