Etter freden i Apamea i 188 f.Kr. overtok Pergamon regionene Frygia, Lydia, Pisidia, Pamfylia, og deler av Lykia fra sine romerske allierte fordi Roma ikke hadde noe ønske om å administrere territorier i Lilleasia, men heller ønsket en sterkere sammenslutning som kunne demme opp mot eventuell framtidig ekspansjon fra Selevkideriket.
Eumenes falt senere i unåde hos romerne etter at de mistenkte ham for å ha konspirert med Perseus av Makedonia, og de gjorde i 167 f.Kr. et mislykket forsøk på å innsette Eumenes’ bror Attalus II Filadelfos til ny konge i Pergamon. Eumenes ble også nektet innreise til Roma for å føre sin sak der.[2]
Eumenes var gift med Stratonice av Pergamon, datter av kong Ariarathes IV av Kappadokia og hans hustru Antiochis. De hadde sønnen Attalus, men da sønnen var mindreårig ved Eumenes’ død i 159 f.Kr. ble tronen overtatt av Eumenes’ bror Attalus II som etter vanlig skikk giftet seg med enken Stratonice.
^ A History of Rome, M. Cary & H.Scullard (1935), s 165 ISBN 0-333-27830 -5
Litteratur
Hansen, Esther V. (1971), The Attalids of Pergamon, Ithaca, New York: Cornell University Press; London: Cornell University Press Ltd. ISBN 0-8014-0615-3.
Kosmetatou, Elizabeth (2003), "The Attalids of Pergamon," i Andrew Erskine, ed., A Companion to the Hellenistic World. Oxford: Blackwell: pp. 159–174. ISBN 1-4051-3278-7. text