Som 17-åring spilte han i King Kolax' orkester, og fra 1944 til 1947 medlem av Billy Eckstines stjerneorkester, som han også spilte inn sine aller første plater med. Fra omkring 1947 hadde han sitt eget lille orkester i Chicago med blant andre Gail Brockman (trompet) og Julian Mance (piano). I 1949 spilte han med Woody Herman og Count Basie og startet i begynnelsen av 1950 et lite samarbeid med saksofonisten Sonny Stitt.
Gene Ammons var som de fleste andre unge tenorsaksofonister sterkt påvirket av Lester Young, men maktet likevel å løsrive seg fra sitt forbilde og hans stil. Ammons’ stil kan heller betegnes som en negroid «cool» stil,[11] og stilistisk sett kan han plasseres mellom Stan Getz og Wardell Gray.
Under eget navn produserte han over 60 plater for forskjellige plateselskap. Han døde i 1974 av kreft i sitt hjem i Chicago.
Diskografi
Utvalgt diskografi
Pennies From Heaven med The Last Mile (1950) (Aristocrat 411)
^Encyclopædia Britannica Online, oppført som Gene Ammons, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gene-Ammons, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]