Et barn er født i Betlehem

Maleri av Fra Filippo Lippi.
Noter til Puer natus in Bethlehem

«Et barn er født i Betlehem» er en av de meste kjente julesangene i Norge. Den er en oversettelse av den middelalderske julehymnen Puer natus in Bethlehem, som er en av verdens mest kjente julehymner. Sangen gjenforteller juleevangeliet om barnet Jesus, som ifølge dette var født i Betlehem.

Latinsk middelalderhymne

Den eldste bevarte latinske tekst stammer fra begynnelsen av 1300-tallet og kan være fra litt før dette[1][2][3][4]; antallet vers varierer i de forskjellige nedtegnelser. Opprinnelsen til denne gregorianske hymne er ellers ukjent, skjønt den nevnte bevarte versjon, er fra en hymnebok brukt i noen benediktinerklostre. Både Böhmen (et kloster i Hraditch) og Tyskland er områder det er blitt spekulert om som opphav[1].

Hymnen ble fra 1300-tallet vanlig i liturgisk bruk fra første juledag og til og med Epiphanias (6. januar, Herrens Åpenbaring, Trekongersdag).

Fra latin til norsk

Salmen finnes på latin i den finsksvenske Piæ Cantiones, og i Kingos salmebog. Nikolai Frederik Severin Grundtvig gjendiktet den latinske teksten «Puer natus in Betlehem» til dansk på ny i 1820 (senere gjort om til bokmål), mens oversettelsen til nynorsk ble gjort i 1905 av Bernt Støylen.

Tidligere ble «Et barn er født i Betlehem» sunget til en tysk folketone fra 1400-tallet, men i dag blir som oftest Ludvig Mathias Lindemans tone fra 1871 benyttet.

Både bokmåls- og nynorskteksten står i Norsk Salmebok, på nummerne 29 og 30.

Andre språk

Et barn er født i Betlehem (dansk): Den danske tekst som er i moderne bruk tilskrives oftest N.F.S. Grundtvig i 1820. Hans Tausen oversatte i 1553 den latinske salme til dansk, mens Grundtvigs versjon først ble til i 1820.[5] Selskabet for Trykkefrihedens rette Brug utgav Grundtvigs tekst i desember 1835 i et hefte redigert av Frederik Christian Sibbern.[6]

Ett barn är födt i Bethlehem: En oversettelse til svensk ble foretatt av Laurentius Paulinus Gothus og er medtatt i 1695 års psalmbok. I 1697 års koralbok og 1921 års koralbok med 1819 års psalmer angis det at melodien er opprinnelig en middelaldersk julevise, kjent i Sverige siden 1582, som også brukes for salmen En stjärna gick på himlen fram (1695 nr 146, 1819 nr 67).

Ein Kind geborn zu Bethlehem: En første tyske oversettelse stammer fra presten Heinrich Laufenberg fra året 1439. Den mest kjente tyske variant, Ein Kind geborn zu Bethlehem, finnes i Valentin Bapsts sangbok fra 1545, og omfatter der ti vers. Den folketonepregede melodi hjelp•info, som ikke baserer seg på gregoriansk manér, forekommer første gang hos Lucas Lossius i 1553. Johann Sebastian Bach (1685–1750), som i 1724 grep fatt i temaet i en kantate (Sie werden aus Saba alle kommen, BWV 65, senere som orgelkoral i «Orgelbüchlein», BWV 603), tilføyde et ekstra vers. Werner Neumann formoder imidlertid at teksten stammer fra Christian Weiß den eldre (1671–1737), pastor ved Thomaskirche i Leipzig.[7]

Det er kommet et stort antall videre komposisjoner på tysk grunn, blant annet av Michael Praetorius (1571–1621): Puer natus in Bethlehem (4-stemt), Ein Kindelein so löbelich (4-stemt); Johann Hermann Schein (1586–1630): Ein Kind geborn zu Bethlehem (6-stemt); Samuel Scheidt (1587–1654): Puer natus in Bethlehem (8-stent), Ein Kind geborn zu Bethlehem (6-stemt) og Dietrich Buxtehude (1637–1707): Puer natus in Bethlehem (orgelkoral), Buxtehude-Werke-Verzeichnis 217.

A Child is born in Bethlehem er kjent på engelsk i oversettelse av Hamilton Montgomerie MacGill i 1876.

Innspillinger (i utvalg)

Referanser

  1. ^ a b Bowler, Gerry, Dizionario universale del Natale ["The World Encyclopedia of Christmas"], ed. italiana a cura di C. Corvino ed E. Petoia, Newton & Compton, Roma, 2003, p. 280
  2. ^ Puer natus in Bethlehem (1) su Hymns and Carols of Christmas
  3. ^ Puer natus in Bethlehem (2) su Hymns and Carols of Christmas
  4. ^ Pedrinelli, Andrea, Le musiche del Natale, Àncora, Milano, 2010, p. 13
  5. ^ «HØR: JULESALMEN "ET BARN ER FØDT I BETHLEHEM"». danmarkshistorien.dk. 7. desember 2009. Besøkt 28. august 2016. 
  6. ^ Arkiv for Dansk Litteratur - N.F.S. Grundtvig - Tekst Arkivert 26. desember 2015 hos Wayback Machine.
  7. ^ Werner Neumann (Hrsg.): Johann Sebastian Bach. Sämtliche Kantatentexte. Unter Mitbenutzung von Rudolf Wustmanns Ausgabe der Bachschen Kantatentexte. Leipzig 1956.
  8. ^ Det het Parlophon på denne tiden
  9. ^ Øivind Lunde med trio, vibrafon og klokker: Et barn er født i Betlehem (Parlophon B 41086, 78-plate)
  10. ^ Se plateetiketten

Eksterne lenker