Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Estland er et land i Baltikum ved den østlige kysten av Østersjøen. Landet grenser til Finskebukta i nord og ligger mellom Latvia og Russland. Estland er et flatt land, og den gjennomsnittlige høyden er bare 50 meter.
Oljeskifer og kalkstein, sammen med skogene som dekker 47 % av landet, spiller en viktig økonomisk rolle i dette landet som ellers har få naturressurser. Estland har over 1 500 innsjøer og vann, mange myrområder, og en kystlinje på 3 794 km med mange bukter, sund og viker. Havna Muuga i Tallinn er en av de beste isfrie havnene i Østersjøen.
Estlands strategiske plassering har ført til mange kriger om territoriet gjennom historien. I 1944, da landet var okkupert av Sovjetunionen ble regionene Jaanilinn og Petseri annektert. Den lovmessige statusen til disse områdene, og hvor grensen går er i dag fremdeles ikke avgjort mellom Estland og Russland.
Estland er et lavt land med et areal på 45 226 km². Estland har en lang kystlinje langs Østersjøen med 1 520 øyer og skjær. De to største øyene er Saaremaa med 2 673 km² og Hiiumaa med 989 km². Disse to øyene er populære feriesteder i Estland. Det høyeste punktet i landet, Suur Munamägi er en skogkledt ås sørøst i landet, og strekker seg 318 meter over havet. Denne åsen er også det høyeste punktet i hele Baltikum. Estland er dekket av omtrent 18 000 km² skog. Jordbruksområdene utgjør rundt 9 260 km², enger 2 520 km², og beiteområdene 1 810 km². Det finnes mer enn 1 400 naturlige og kunstige innsjøer og vann i Estland. Den største av dem, Peipus (3 555 km²), danner en stor del av grensen mellom Estland og Russland. Den nest største innsjøen, Võrtsjärv på 270 km² ligger sentralt i landet. Narva og Emajõgi er de viktigste av de mange elvene i Estland.
Estland har en 267 km lang landegrense med Latvia, og 290 km med Russland. Fra 1920 til 1945 gikk Estlands grense mot Russland, fastsatt av Tartufreden i 1920, lenger øst for elven Narva i nordøst, og forbi byen Petsjory (Petseri) i sørøst. Dette området, som utgjør omtrent 2 300 km² ble innlemmet i Russland av Stalin etter andre verdenskrig. Estland vil nå ha tilbake det tapte området.
Geologi
Estland tilhører i sin helhet det baltiske skjold, en del av det østeuropeiske kraton. Grunnfjellet her er 1890 – 870 millioner år gammelt. Derimot er Estland del av en plattform – hvor selve grunnfjellet ligger under nyere lag. I Estland er disse nyere, stabile lagene om lag 540-500 millioner år gamle. På øya Saaremaa i vest består grunnen av kalkstein fra silur, om lag 420 millioner år gammelt fra tiden omkring den kaledonske fjellkjedefolding mye lengre vest. Denne delen av Estland lå under grunt hav i silur, og det ble avsatt desimentære kalksteinslag i det som blant lokale fagfolk kalles Silurbanken. Kysten lengre nordøst er annerledes, og består av lag skjøvet fram av innlandsisen med bølgete åser, morener og en stor mengde grytehullsjøer. Mot havet løper en parallell klippeformasjon som elvene har brutt igjennom med dannelse av fossefall. Ved Narva har elva brutt igjennom og skapt en av Øst-Europas største fosser.
I Viljandi fylke i sør er det partier med svært rød sandstein, av en type som tiltrekker seg geologer.
Klima
Satellittbilde av Estland fra april 2004
Estland har et temperert klima som ikke er ulikt det man finner i Skandinavia. Østersjøen medvirker i stor grad til dette, og fører til kjølig og fuktig vær året rundt, og vintertemperaturene er relativt milde sammenlignet med andre områder på samme breddegrad. De nordlige kystområdene kan derimot få kraftig vind innimellom som gir ganske så sure forhold, i tillegg til den kalde østavinden fra Russland. Lett snøfall er vanlig over hele landet om vinteren, men smelteperioder som kommer med jevne mellomrom hindrer snødekket i å bli for dypt. Om sommeren har man regn og regnbyger omtrent hver andre eller tredje dag. Mai og juni er den tørreste tiden på året. Tallinn har en normal årsnedbør på 585 mm.
Miljø
Den tyngste arven etter sovjetperioden i Estland er den omfattende forurensningen. Den sovjetiske hæren var blant de verste synderne, og militære installasjoner fra denne tiden dekker 800 km² av Estland. Militæret dumpet hundretusenvis av tonn med jetdrivstoff i jorden, og kastet giftige kjemikalier, og gammelt sprengstoff og våpen i sjøen ved kysten og i de mange innsjøene. Da hæren trakk seg tilbake fra Estland i 1990 ble det gjort store ødeleggelser på kasserte bygninger og utstyr. I oktober 1993 laget det estiske miljødepartementet en foreløpig rapport, som oppsummerte ødeleggelsene. Rapporten hevdet at det hadde gått verst utover matjorden og de underjordiske vannkildene på grunn av systematisk dumping av jetdrivstoff fra seks sovjetiske flybaser. Ved flybasen nær Tapa ble det anslått at seks kvadratkilometer med land var dekket av drivstoff, og 11 kvadratkilometer av grunnvannet var forgiftet. Vannet i det omkringliggende området var det ikke mulig å drikke. Med dansk hjelp begynte estlenderne å rense området.
Andre miljøproblemer er luftforurensning. Nesten 75 % av den estiske luftforurensningen kommer fra to oljeskiferbasertevarmekraftverk som er i drift nær Narva. Gruvedriften etter oljeskifer nordøst i Estland etterlot også gigantiske hauger med kalkstein. Nær byen Sillamäe, der det tidligere lå et atomkraftverk, ble 1 200 tonn med uran og 750 tonn thorium dumpet i Finskebukta. Dette skal ha skapt alvorlige helseproblemer for innbyggerne i området.
Miljøproblemer: Luften er kraftig forurenset med svoveldioksid på grunn av kraftverk som brenner oljeskifer i nordøst. Jordsmonnet og grunnvannet er forurenset med petroleumsprodukter og kjemikalier fra tidligere sovjetiske militærbaser. Estland har mer enn 1 400 naturlige og kunstige innsjøer, og de minste av disse som ligger i jordbruksområdene er kraftig forurenset av organisk avfall. Sjøområdene nær kysten er forurenset mange steder.
Miljøvernsavtaler: delaktig i avtaler som omhandler:Biologisk mangfold, klimaendringer, utryddingstruede dyrearter, miljøfarlig avfall, skipsforurensning, vern av ozonlaget, våtmarksområder. signert, men ikke stadfestet:Kyoto-avtalen
