Indreeie er utdannet psykolog ved universitetet i Oslo.[1] Han debuterte som forfatter i 1972 med diktsamlingen Trakter. I 2004 ble han tildelt Melsom-prisen for essaysamlingen. Om denne boken uttalte juryen: «Det går lang tid mellom kvar gong norske lesarar får ei så reflektert, velskriven og utfordrande bok å bryne tanken på. Det er tenking lesaren blir presentert, ikkje synsing eller meiningsproduksjon... Dette er skrivekunst som gjer den som går inn i teksta til eit klokare menneske.»
Indreeide har skrevet mest dikt, men også essay og poesi for barn, rim og lek med ord og faste vendinger.[2]
Indreeide speiler i sitt forfatterskap den demografiske omveltningen som skjedde da utkantungdom i stort antall tok høyere utdanning på 1960-tallet og utover. Forfatterskapet har selvbiografiske, vitenskapskritiske og språkfilosofiske innslag. Diktningen reflekterer også over tradisjonstap og modernitetsdyrkelse, i likhet med William Blake som han gjendiktet. Debutboken reflekterte også tidstypisk venstrepopulisme. I formen er Indreeide modernistisk, uten å sky enderim og faste rytmer, ifølge Øystein Rottem også med tydelige likhetstrekk med norrøn poesi.[3]
Indreeide har siden 1972 bodd på Romerike og har arbeidet som skolepsykolog i Nittedal og Skedsmo.
^Torgeir Rebolledo Pedersen: Erling Indreeide 75 år - En allværsmann, en alvorsmann, en humorist i dyp forstand - Klassekampen 17. april 2020
^Øystein Rottem (1998) «Sentrum og periferi : Erling Indreeide: «Alt som er, er arr av det som har vore»» – i: Norges litteraturhistorie: Vår egen tid : 1980-1998, s. 305-309 – Cappelen, Oslo.
