Den epikantiske fold, epikanthus eller mongolske hudfold er en fold av hud som strekker seg fra øvre øyelokk til neserota, og dekker øyeeplet.[1] Den gir øynene et mandelformet utseende.[2] Folden kan delvis skjule øyevippene og i folkeslag med utpreget fold forekommer det en del reduksjon av folden ved plastisk kirurgi som et antatt skjønnhetsfremmende inngrep.[3] Hudfolden finnes hos flere folkeslag som kapoidene, noen indianere og en del fra Madagaskar, polynesiere, mikronesere, indianere, men forbindes først og fremst med individer i Øst-Asia, Sørøst-Asia og Sentral-Asia. Folden har vært brukt som et sentralt kjennetegn ved den antatte mongolske rase[4] og det har vært lansert teorier om at folden utviklet seg som svar på naturforholdene i kalde deler av Asia.[5] I Finland finnes det en del innbyggere med epikantisk fold.
Mange fostre mister sitt epikantisk fold etter tre til seks måneder i svangerskapet.[9] Epikantisk fold kan være synlig blant alle småbarn og spesielt før nesebroen har fått utviklet seg fullt ut.[10]
Medisinsk tilstand
Epikantisk fold er funnet som et medfødt avvik. Medisinske tilstander gjør at nesebroen ikke modnes og projiseres. 60% av de med Down Syndrom (trisomi 21) har epikantisk folder.[11][12] I 1862 klassifiserte John Langdon Down det som i dag kalles for Downs syndrom. Tidligere brukte han ordet mongoloid for tilstanden. Begrepet "mongoloid" ble etter hvert utbredt brukt som skjellsord eller i nedsettende betydning som et uttrykk for at den som ytret seg anså den omtalte som mindre intelligent. På 1970-tallet begynte selve betegnelsen «mongoloid» derfor å gå ut av bruk som karakteristikk i forbindelse med medisinske tilstander, til det i dag helt er forlatt i den seriøse legevitenskapen.[13]
Evolusjonær funksjon
Folden er ofte assosiert med et større nivå av fettavsetning rundt øyeeeplet. Fettvevet sies å gi større isolasjon til øyet og bihulene mot kulde, spesielt fra iskald vind som gir tilpasning til et kaldere klima. Det er postulert at
folden kan være en beskyttelse mot snøblindhet. Selv om utseendet i Sørøst-Asia kan skyldes avstamning fra forfedre som levde i et kaldt klima, kan ikke samme forklaring gjelde for afrikanske grupper som har denne folden. For de afrikanske gruppene er folden blitt knyttet opp til å gi beskyttelse for øyet mot sterkt ultrafiolett lys som er til stede i ørken- og halvørkenområder.
Etnogeografisk distribusjon
Det er en svensk slalåm-kjører, Jens Byggmark som er født med delvis epikantisk fold.
^Hammer, edited by Stephen J. McPhee, Gary D. (2010). "Pathophysiology of Selected Genetic Diseases". Pathophysiology of disease : an introduction to clinical medicine (6th ed.). New York: McGraw-Hill Medical. pp. Chapter 2. ISBN 978-0-07-162167-0.