Under sin barndom var Else Marie Pade ofte syk av nyrebekkenbetennelse og halsbetennelse[6] og var derfor ofte sengeliggende. Fordi hennes mor hadde mistet sitt første barn, var hun meget overbeskyttende med Else Marie, som derfor ofte måtte ligge til sengs. Her lyttet hun til omverdenen og skapte «hørebilder» ut av lydene. Disse lydene, virkelighetens lyder, ble grunnlaget for hennes konkretmusikalske verker.[7] Som det beskyttede barnet Else Marie var, ble hun ofte med sin mor ut til byen, slik hun ikke skulle være alene, og kom på denne måten tidlig til teaterlivet. Den første musikkundervisningen hennes foregikk i hjemmet, hvor moren forsøkte å undervise henne i klaverspill, men da hun ikke gadd å øve skalaer, fikk hun etter hvert undervisning av sin mors klaverlærer, frk. Møller. Senere fikk hun musikkundervisning på Folkemusikkskolen i Aarhus, hvor direktøren, Edoard Müller hadde sett Else Maries talent og foreslått musikkundervisning på Folkemusikkskolen. Else Marie svarte at de ikke hadde råd til dette, hvorpå Hr. Müller ringte til foreldrene hennes for å få etablert en ordning.[8]
Den rundt 12 år gamle Else Marie fikk innsikt i jazzmusikk takket være Folkemusikkskolen.[9] Hun lånte en reisegrammofon av en kamerat og hørte på New Orleans jazz. Da hun ble 16 år begynte hun i et jazzorkester, "The Blue Star Band" som blant annet spilte i skoleball og i foreninger.[10] Trommeslageren i "The Blue Star Band" hadde en bror som studerte musikk på universitetet og tok klaverundervisning hos Karin Brieg, en av byens førende pianister og lærer på konservatoriet. Broren sa en dag til Else Marie at hun ikke kunne fortsette å spille jazz, men i stedet skulle ta klaverundervisning hos Karin Brieg, noe hun også gjorde.[11]
Det var også via Karin Brieg at hun kom inn i motstandsbevegelsen. En dag hadde Else Marie spyttet etter en kolonne tyske soldater som marsjerte i Aarhus. En soldat trådte ut av geleddet og løp etter henne, men Else Marie kjente byen bedre, og via en snarvei forsvant hun og tok trikken til Karin Brieg som bodde i Klintegården.[12] Brieg sa da at hvis hun skulle gjøre motstand, skulle hun bli med i motstandsbevegelsen, og Else Marie kom deretter med i en kvinnegruppe under Brieg.[13]
Krigens tid
Frøslevlejren.
Else Marie Pade begynte med å utdele illegale blader i 1943, og fra 1944 fikk hun undervisning i våpenbruk og sprengstoff som Hedda Lundh stod for. Else Marie kom med i en gjeng som skulle kartlegge telefonkabler i Aarhus sammen med Lundh. Ideen med denne kartleggingen var at ledningene skulle sprenges i luften når engelskmennenes invasjon kom, slik at tyskerne ikke kunne bruke telefonnettet.
13. september 1944 ble Else Marie Pade arrestert av Gestapo. Etter et hardt avhør våknet hun i et mareritt med et skrik. Ut av fengselets vindu så hun en stjerne blinke og hørte musikk som kom inne fra henne selv. Neste morgen risset hun melodien inn i cellens mur med en spenne fra sitt belte. Det ble til sangen Du og jeg og stjernene.
Hun ble satt i Frøslevlejren, hvor hun begynte å komponere og besluttet å utdanne seg innen musikk. I Frøslevlejren holdt de sangkvelder for å holde humøret oppe. De sang bl.a. Pades sanger og andre sanger i arrangement av Karin Brieg, og denne musikken ble utgitt på CD i anledning 60-årsdagen for befrielsen.
Komponisten
Etter krigen studerte Else Marie Pade musikk på Musikkonservatoriet, først til pianist, men på grunn av ettervirkninger fra oppholdet i Frøslevlejren kunne hun ikke gjennomføre dette, og utdannet seg i stedet til komponist.[14]
I 1952 hørte Pade radiosendingen Horisont på DR, om konkret musikk og dens skaper Pierre Schaeffer, noe som ga minner om barndommens lydbilder og klanger. Via familie i Frankrike fikk hun kontakt med den franske radiokanalen RTF og Schaeffer selv. Hun fikk mulighet for å se studiene på RTFs hovedkvarter hvor Schaeffer hadde sitt verksted og fikk en avtale om å få sendt materiale hjem. Hun leste i 1952 Pierre Schaeffers bok À la Recherche d'une Musique Concrète (På sporet av den konkrete musikk).
En dag på Dyrehavsbakken
Denne inspirasjon fra Pierre Schaeffer satte i gang det som skulle bli skapelsen av Danmarks første konkrete og elektroniske musikkverk: En dag på Dyrehavsbakken. Etter å ha sendt et synopsis til DR, som Jens Frederik Lawaetz leste, fikk hun ja til å lage bakgrunnsmusikk til en tv-sending om Dyrehavsbakken til det nye danske fjernsynet. Denne bakgrunnsmusikken var Danmarks første konkrete musikkverk, skapt av mange opptak fra Dyrehavsbakken, hvor hun også fikk hjelp av teknikere fra DR.
Symphonie magnétophonique
Verket er konkret musikk som beskriver hverdagslivet i et døgn i København: morgenen som gryr med dens rutiner, veien til arbeid, tiden på kontoret og på fabrikken, hjemturen fra skole og arbeid, de vanlige rutinene om kvelden, og endelige dagen som renner ut og en ny kan begynne.[15]
Syv cirkler
Verket ble til etter et besøk i et planetarium på verdensutstillingen i Brussel i 1958. En komposisjon viste stjernehimmelen med stjernenes gang og deres bevegelse i forhold til hverandre. Verket bygger på Ligetis prinsipp om klangfarger, Boulez' serialisme og Stockhausens matematisk tilrettelagte partitur.[16] Dette var Pades første rene stykke elektronisk musikk.[17]
Darmstadt-skolen
Hennes interesse for den nye musikken medførte at hun og mange andre komponister reiste til Darmstadt og fulgte Stockhausens, Ligetis og Boulez' kurs. Else Marie deltok på kursene i 1962, 1964, 1968 og 1972.[18] Stockhausen har senere brukt hennes Glasperlespil som eksempel når han holdt foredrag om elektronisk musikk.
Græsstrået
Nini Theilade og Pade ble venner og de møtte hverandre hos El Forman hvor mange kunstinteresserte mennesker ble samlet. Sammen laget Nini og Else Marie en TV-ballett, Græsstrået, over et dikt av Forman, der koreografien var av Nini Theilade. De fikk med bry solgt ideen til Danmarks Radio, og det var også vanskelig å få Den Kongelige Ballet til å danse til lydene, men også det lyktes for de.[19]
En glemt pioner som fikk en sen anerkjennelse
Else Marie Pade var en av de første danske komponistene til å komponere musikk med elektroniske musikksekvenser med hverdagslyder (konkret musikk): En dag på Dyrehavsbakken, 1953–1955. Senere fulgte Jørgen Plaetner i 1960 med en kantate over et dikt av Piet Hein, Per Nørgård i 1962 med verket Titanic, Bent Lorentzen i 1966, der han arrangerte det første elektrofonikurset i Danmark på Det Jyske Musikkonservatorium. Senere igjen fulgte Gunner Møller Pedersen og Fuzzy som sammen gjennomførte fire MUSIKZAG-prosjekt i 1972.[20][21]
Anerkjennelsen
Else Marie Pade oppnådde først riktig anerkjennelse etter år 2000, selv om hun i 1970 fikk et treårig stipend av Statens Kunstfond.[22] Hun ble gjenoppdaget av Ingeborg Okkels og Henrik Marstal, som laget et intervju med Pade til Dansk Musik Tidsskrift i 2000.[23] I 2001 utkom for første gang noe av Pades verker, CD-en Et Glasperlespil, for inntil da hadde det kun eksistert som kasettbånd. Gjennombruddet kom da fem unge kunstnere i 2002 utgav et remix av hennes Syv cirkler med tittelen "7 cirkler – 5 remix." [24] To år senere, i 2003, mottok hun Årets Steppeulv, og året etter fikk hun livsvarig støtte av Statens Kunstfond.
Thomas Knak, en av remixerne, sa dette i et intervju 19. oktober 2002:[25]
Hun har jo vist sig at være vores allesammens bedstemor inden for elektronikken. Men det er lidt spøjst, for ingen af os har vidst, at vi havde en bedstemor - det er kun halvandet år siden, jeg mødte hende første gang, og da kendte jeg ikke noget til hende. Men hun har gjort et forarbejde for at gøre den elektroniske musik mere accepteret.
Verker
Du og jeg og stjernerne, 1944
Hjertets underfylde rytme, 1944
Hvis du vidste, 1944-1945
Swingsko, 1944-1945
En lille melodi med forår i, 1944-1945
Tullerulle tappenstreg, 1951
Tullerulle tappenstreg: sept pieces en couleurs, 1953
Pjerrots forunderlige dans, 1953, Musikk til TV-dukkespil.
Filtreringer – elektronisk musik fra tonegenerator til samplere 1898-2001, Henrik Marstal + Heriette Moos, 2001, ISBN 87-14-29708-6
Hedda Lundh, Ikke noget theselskab: var vi terrorister? : om en gruppe kvinder i modstandskampen, 2002, ISBN 87-7289-736-8
Virkelighed, virkelighed! Avantgardens realisme, en antologi, redigeret af Karin Petersen og Mette Sandbye, 2003, afsnittet, Lyden af virkelighed, side 329, ISBN 87-7973-026-4
Kvinder i Musik, årsskrift 2003, Else Marie Pade, ISSN 0907-7626
EMP: Else Marie Pade: livet i et glasperlespil, redaktør Hans Sydow, 2005, ISBN 87-91090-09-1
Else Marie Pade og Symphonie magnétophonique, Inge Bruland og bidragyderne, 2006, ISBN 87-635-0468-5
