Ellen Harriet Ugelstad (født 1973) er en norsk filmskaper, manusforfatter og produsent.
Ellen Harriet Ugelstad er en norsk filmskaper. Hun studerte filosofi og antropologi ved Universitetet i Oslo før hun flyttet til California hvor hun mottok sin BFA ved The Academy of Art University i San Francisco. Filmene hennes spenner fra dokumentarer, filmessayer til fiksjon, og tematisk tar hun for seg dualiteter som makt og avmakt, normalitet og galskap, samt individets sårbarhet i møte med systemer.
I 2018 mottok Ugelstad et femårig arbeidsstipend fra Norsk kulturråd. Hun deltar dessuten i Thomas Robsahms initiativ «Filmskapere». Hun driver sitt eget produksjonsselskap, som hun har kalt Twentyonepictures.
Indian Summer (2011)
Dokumentarfilmen Indian Summer – Du skal ha gode nerver for å være indianer (2011) handler om hennes bror som lever med en schizofrenidiagnose, og hans kamp for verdighet og for å klare seg selv. Filmen hadde premiere under Den Europeiske Dokumentarfilm-festivalen og ble nominert til International Young Talent Award på dokumentarfilmfestivalen DOK Leipzig og til Nordic Dox Award på filmfestivalen CPH:DOX. Filmen ble også vist på NRK i 2011[2], og ble senere nominert i to Gullrute-kategorier for beste regi og beste dokumentar. Den ble også tatt ut til Høstutstillingen i Oslo, hvor den ble vist sammen med fotografier og tegninger.
Leaving no Traces (2014)
I 2014 samarbeidet Ugelstad vokalisten Ingrid Helene Håvik i bandet Highasakite, og mottok støtte for å regissere en musikkfilm til låta «Leaving no Traces».[3]
Nyere verk
Etter 2014 laget Ugelstad kortfilmen Møterommet, som ble spilt inn på en teaterscene. Sammen med manusforfatter Einar Sverdrup mottok hun i 2017 Dramatikerforbundets manuspris «Timeglasset» for Møterommet.
Senere kom filmen Making Sense Together, der hun blandet iscenesettelser med dokumentariske intervjuer; temaet for denne filmen er makt og avmakt i psykiatrien.[4] Filmen hadde premiere på filmfestivalen Oslo Pix i 2018, og ble senere vist på flere andre festivaler. Den ble også valgt ut til åpningsutstillingen for Nasjonalmuseets nye bygg i Oslo.
I 2018 vant Ugelstads kortfilm Den grønne dalen (2018) hovedprisen «Gullstolen» på Kortfilmfestivalen i Grimstad, og ble longlistet som Norges Oscar-kandidat i kategorien «beste kortfilm/liveaction». Filmen hadde sin internasjonale premiere på festivalen Nordisk Panorama, hvor den mottok hederlig omtale.
For kortfilmen Den grønne dalen vant hun hovedprisen «Gullstolen» på Kortfilmfestivalen i Grimstad i 2018. Juryen bestod av Jason Anderson fra Toronto Filmfestival, Lisa Ogdie fra Sundance Filmfestival, regissør Ingvild Søderlind og produsent Frederick Howard:
«Denne filmen er flertydig og elegant. Den bruker virkelige hendelser for å provosere fram komplekse spørsmål om privilegier og mellommenneskelighet. På tross av sine dramatiske aspekter, beholder den en form for humor og lekenhet som holdt oss engasjert gjennom hele filmen.»[5]
I 2021 vant Ugelstad på nytt Gullstolen på Kortfilmfestivalen i Grimstad, denne gangen for filmen The Wonders beneath the Sea (2021). Hun er dermed den første kvinnen som har vunnet Gullstolen to ganger. I 2024 ble hun tildelt Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern for sitt arbeid med å sette søkelys på mennesker som lever med psykososiale utfordringer, og deres betingelser innen psykisk helsevern.[6]
^«Psykiatri-kritisk dokumentar». fontene.no. 23. mars 2011. Besøkt 25. februar 2019. «I kveld viser NRK Ellen Ugelstads film om broren Torstein Ugelstad, som har levd med diagnosen schizofreni i 17 år. Dokumentaren er en kritikk av psykiatriens bruk av medisiner og tvang.»
^«Leaving no traces». NFI (på norsk). Norsk Filminstitutt. Besøkt 13. mars 2023.
^«Making Sense Together». vikenfilmsenter.no. Viken filmsenter. Besøkt 13. mars 2023. «I dokumentaren Making Sense Together undersøker regissør Ellen Ugelstad forholdet mellom makt og avmakt i psykiatrien. Filmen er en hybrid og gjennom personlige intervjuer, iscenesettelser og arkivmateriale belyser filmen maktstrukturer i helsevesenet – fortalt av både brukere, pårørende og ansatte. Filmen deles i fem kapitler med titlene Medmenneske, Språk, Tillit, Roller og Håp.»