Ellen Schwiers kom fra en skuespillerfamilie. Hennes far var teaterskuespilleren Lutz Schwiers. På grunn av hans omflakkende skuespillerliv fikk hun en urolig oppvektst. Schwiers ble medlem av Bund deutscher Mädel da hun var tretten år.[8] Etter den andre verdenskrig måtte familien flytte til Hessen, der Schwiers, med bestått vitnemål i 1945, skulle gå i lære til først å bli baker og senere gartner.[8]
Skuespillerinne
Ellen Schwiers mottok undervisning i skuespill av sin far. Etter å ha bestått eksamen i faget ble hun første gang engasjert til Theater Koblenz. Fra tid til annen jobbet hun også som suffløse. I 1949 fikk hun sin første kameraopptreden, i filmen Heimliches Rendezvous under regi av Kurt Hoffmann.
Schwiers spilte til 1978 i diverse filmer, der hun ofte hadde rollen som en problematisk og forførerisk kvinne som skaper uro i vanlige menneskers liv, slik som i Das Erbe von Björndal (1960), Der letzte Zeuge (1960), Frau Irene Besser (1960), Der Satan mit den roten Haaren (1964). Også på scenen ble hun ofte engasjert til slike roller, som elskerinne i Jedermann (1961/62, Salzburg), Lady Macbeth i Shakespeares Macbeth (1972, turné) eller Lysistrata i Hochhuths Lysistrata und die Nato (1974, Essen).
I 1982 grunnla Ellen Schwiers sammen med ektemannen og datteren turnéteateret das ensemble. Mannen døde i 1992. Hennes bror Holger Schwiers har jobbet som skuespiller og stemmeskuespiller. Barnebarnet Josephine Jacob er også skuespiller. Ellen Schwiers bodde i Berg ved Starnberger See.
^Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 106205[Hentet fra Wikidata]
^abVgl. Setzen, Sechs! - Schulgeschichten aus Deutschland (1/3). Verlorene Kindheit. Dokumentarfilm av Dora Heinze for SWR. Vist første gang i Tyskland den 8. desember 2005
