Slekten Marsvins våpen i form av et marsvin i sølv på rød skråbjelke i sølvfelt. På hjelmen ses vekselvis syv røde og sølv strutsefjær samt vekselvis syv sølv og røde faner. Tegnet 1904 av Anders Thiset.
Marsvin betyr på dansk nise, hvalarten som også ses på slektens våpenskjold.
Historie
Ellen Marsvin var datter av lensmannen på Landskrone slott, riksråd Jørgen Marsvin, og hans hustru Karen Gyldenstierne. Faren tilhørte landets økonomisk-politiske elite, og hun vokste opp i et miljø som var preget av rikdom, godskjøp og byggeri. I 1578 ble faren overflyttet fra Odensegårds len til Sølvesborg, noe som trolig skyldtes klager over hans harde og nådeløse embedsførsel.[4]
Da Ellen Marsvin var 17 år arrangerte foreldrene ekteskap med 52-årige Ludvig Munk til Nørlund slott, som hadde en fortid som hoffmarskal og stattholder i Norge, og som nå var norsk lensmann. Han skal ha hatt den samme "robuste moralen" som Ellen Marsvins far.
Den unge Ellen har trolig i perioder måttet ta seg av den daglige driften av ektemannens danske eiendommer, når Ludvig Munk besøkte de norske len. I 1602 ble hun enke, og fra da av stod hun for driften helt alene. Fem år senere giftet hun seg på nytt med lensmannen på Odensegård, den 50 år gamle Knud Rud til Sandholt. Ellen knyttet dermed igjen forbindelser til adelens høyeste lag. I 1611 ble hun imidlertid enke for annen gang, og kastet seg med stor energi over godsdrift, oppkjøp av gods og utbygginger. Det har gitt henne et image som en hard forretningskvinne, og hun ble i sin samtid den største godseieren på Fyn.
Kongens svigermor
I 1615 oppsto et kjærlighetsforhold mellom Ellens datter Kirsten Munk og kong Christian IV, og Ellen ble pådriver for opprettelsen av et juridisk dokument som skulle sikre Kirsten et len på livstid etter kongens død. Datteren ble viet til kongens venstre hånd, og morens ambisjoner kunne dermed knapt nå høyere.
Ellen fikk et fortrolig forhold til kongen, og kom til å stå for oppdragelsen av hans og Kirstens barn, deriblant den senere så berømte Leonora Christine. Hennes føleleskalde natur og hektiske forretningsliv har trolig gitt liten plass til datteren såvel som barnebarna. I perioden 1620 mottok hun lenet Dalum kloster.
I 1630 brast Kirstens forhold til kongen, etter at hun hadde hatt et utenomekteskapelig forhold til greve Otto Ludvig av Salm. For å bevare kontakten til kongen, eller for å gi ham skylden for bruddet, førte Ellen Kirstens kammerpike Vibeke Kruse sammen med ham. Med sine gjentatte oppfordringer til Christian IV om å anerkjenne Kirstens siste barn, Dorothea Elisabeth, kom Ellen til å irritere kongen mer og mer. Hun ble til sist fratatt ansvaret for å oppdra barnet, og i 1639 mistet hun også Dalum kloster.
Hun trakk seg derpå tilbake fra hofflivet og det politiske liv, og døde på godset Ellensborg, tidligere Ulfeldtsholm og nåværende Holckenhavn på Fyn. Hun ligger begravet ved siden av sine to ektemenn i Broby kirke.
