Han gikk to år i lære hos bygdesølvsmeden Aanond Brekke i Øyfjell, og fra 1908 drev han verksted på hjemgården Tveiten i Eidsborg. I 1918 gikk han i lære i Skien i tre måneder og tok så svennebrev i filigran som en av de første bygdesølvsmedene i Telemark. I 1921 flyttet han verkstedet til Dalen.
Eivind G. Tveiten er særlig kjent for sin produksjon av draktsølv. Han fikk flere priser for slike arbeider. Han laget sølv til kronprinsesse Märthas Telemarksbunad i 1927, og i 1957 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats som en av landets beste sølvsmeder.
I 1968 fikk Norsk Folkemuseum et sett draktsølv til Kvinnebunaden fra Vest-Telemark i gave fra Hege og Eivind G. Tveiten, og Aagot Noss viser i sin artikkel «Sylvsmeden Eivind G. Tveiten» hvordan dette sølvet ble laget.
Grunnlegger av museum
Bolesølje med filigran i forgylt sølv, datert 1914 og laget av Eivind G. Tveiten. Stemplet E. G. TVEITEN / 830 S. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF. 1968-0744.
Sammen med kona Hege, som også var hans medhjelper i sølvsmedverkstedet, kjøpte Tveiten i 1930 Nistog Vindlaus og i 1950 også nabogården Uppistog Vindlaus ved Eidsborg stavkirke. Her laget de et eget museum som senere ble gitt i gave til daværende Lårdal kommune. Dette anlegget har i dag mer enn 30 bygninger og inngår nå som en del av Vest-Telemark Museum.
«Bunadsylvet.» I Telemarksbunader. Nedervde kledeskikkar for menn og kvinner. Telemark husflidssentral i samarbeid med Mittet & Co. 1955.
Litteratur
Noss, Aagot (1970): «Sylvsmeden Eivind G. Tveiten.» I Norsk Folkemuseums årbok, By og bygd nr 22, s.11-52, Oslo. (Også publisert som vedlegg i opptrykk av Rikard Berge: Norsk bondesylv, 1975.)
