PROFILPELAJAR.COM

Egon Bahr
	Egon Bahr i 2005. Holger Noß
Født	18. mars 1922; Treffurt
Død	19. aug. 2015 (93 år); Berlin
Beskjeftigelse	Journalist, politiker, skribent, industrifunksjonær, TV-programleder, designer
Partner(e)	Karena Niehoff
Parti	Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1956–)
Nasjonalitet	Tyskland
Gravlagt	Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder
Medlem av	Palme-kommisjonen (1980–); PEN Tyskland (1974–)
Utmerkelser	12 oppføringer Æresborger av Berlin (2002); Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen (2010); Stor ærestegn i sølv av Ærestegnet for fortjenester; Kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden; Kommandørkors av Republikken Polens fortjenstorden; Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1973); Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden; Steiger Award; Theodor Heuss-prisen (1976); Heinrich-Albertz-Friedenspreis der Deutschen Arbeiterwohlfahrt (2013); Dr.-Friedrich-Joseph-Haass-Preis (2015); Marion Dönhoff Award
	Tysklands minister for særlige oppgaver og sjef for Forbundskanslerens kontor
	1972–1974
Forgjenger	Horst Ehmke
Etterfølger	Werner Maihofer
	Minister for økonomisk samarbeid
	1974–1976
Forgjenger	Erhard Eppler
Etterfølger	Marie Schlei
	Egon Bahr på Commons

Egon Karl-Heinz Bahr (1922–2015) var en tysk journalist og politiker (SPD). Sammen med Willy Brandt utformet Bahr Forbundsrepublikken Tysklands (Vest-Tysklands) forsoningspolitikk mot Øst-Europa, den såkalte Ostpolitik. Bahr var opphavsmannen til formelen forvandling gjennom tilnærming, som beskrivelse for en metode for normalisering av det daværende forholdet mellom Øst- og Vest-Tyskland.

Biografi

Egon Bahr ville studere musikk i 1940, men ble nektet en studieplass på grunnlag av at han hadde en jødisk mormor. I stedet for musikk studerte Bahr til Industriekaufmann, og i perioden 1944–1945 arbeidet han ved Rheinmetall-Borsig før han deretter begynte å arbeide som journalist i Berlin hos blant andre Berliner Zeitung. I perioden 1948 til 1950 arbeidet han som korrespondent for Tagesspiegel i Hamburg og Bonn.

I 1956 ble Bahr medlem av SPD. I 1960 ble han ansatt ved Berlins offisielle informasjonsavdeling, under den daværende borgermester Willy Brandt. Brandt og Bahr ble siden politikerduoen som skapte det politiske begrepet Ostpolitik, hvor Vest-Tyskland nærmet seg Østblokken med DDR fra 1970-tallet og fremover. Bahr fulgte med Brandt da sistnevnte bestemte seg for å satse på en rikspolitisk karriere fra 1966. Etter dette arbeidet han ved det vesttyske utenriksdepartementet.

I 1969 ble SPD nytt regjeringsparti etter den store koalisjonen, og Bahr kunne da sammen med Brandt virkeliggjøre Ostpolitik. I 1970 ble det innledet forhandlinger med Sovjetunionen og DDR med Bahr som vesttysk representant. Bahr gjorde fremgang i denne rollen med Moskvaavtalen i 1970, Transitavtalen med DDR i 1971 og grunnlagsavtalen mellom Vest-Tyskland og DDR i 1972. Bahr ble i ettertid omtalt som «..ekstremt dyktig og sikker» av Henry Kissinger ved avtalen i 1971.^[10] Fra et utgangspunkt hvor Vest-Tyskland og DDR stod langt fra hverandre ved det første møtet i 1970, tok det bare to år før Bahr og Michael Kohl fra DDR skrev under på grunnlagsavtalen.

I 1973 ble Bahr tildelt Bundesverdienstkreuz for sin og Brandts Ostpolitik, som hadde ledet til avspenning mellom vest og øst samtidig med at det hadde skjedd en tilnærming til DDR. I perioden mellom 1972 til 1974 var han minister for særlige oppgaver. Bahr var en av Willy Brandts nærmeste rådgivere, og stod ham nærmest når det kom til spørsmål vedrørende østpolitikken. Da Brandt måtte gå av som kansler på grunn av Guillaume-skandalen var det ventet at også Bahr ble tvunget til å gå av, men Brandts etterfølger Helmut Schmidt utnevnte ham i stedet til minister for økonomisk samarbeid. Først etter valget i 1976 forlot han regjeringen.

I 2002 ble Bahr valgt til æresborger av Berlin. I mars samme år ble han også utnevnt til kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.^[11]

Referanser

^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Egon Karl Heinz Bahr, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Egon-Karl-Heinz-Bahr, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010340, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 10404^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Egon Karl-Heinz Bahr, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bahr-egon-karl-heinz, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Egon Bahr stirbt im Alter von 93 Jahren», publisert i Stern, utgitt 20. august 2015, besøkt 20. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11000080, besøkt 13. april 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 286, besøkt 4. desember 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.theodor-heuss-stiftung.de, besøkt 16. juni 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Henry Kissinger – Diplomacy; Detente and Its Discontents, s. 736
^ Norges statskalender 2011. Norwegian Government Yearbook. Fortegnelse over konstitusjonelle organer og statsforvaltningen mv., Oslo: Kommuneforlaget, s. 631.