PROFILPELAJAR.COM

Egil Johansen
	Rune Gustafsson, Red Mitchell og Egil «Bop» Johansen på Down Town jazzklubb, Oslo 1972.
Født	11. jan. 1934; Oslo
Død	4. des. 1998 (64 år); Nyköping
Beskjeftigelse	Jazzmusiker, komponist, perkusjonist
Barn	Jan Johansen
Nasjonalitet	Sverige
Medlem av	Jan Johanssons Trio; Thorgeir Stubø Quintet
Utmerkelser	Buddyprisen (1993)
	Egil Johansen på Commons

Egil «Bop» Johansen (1934–1998) var en svensk-norsk jazzmusiker (trommeslager), pedagog, komponist og arrangør. Johansen døde etter å ha falt om på en spillejobb i Nyköping to dager før – da hadde han slitt i flere år med hjerteproblemer. Han var far til musikeren Jan Johansen.

Han var en dynamisk og fleksibel slagverker og perkusjonist.^{[trenger referanse]}

Liv og virke

Johansen var allerede som tenåring ansett som en av landets beste trommeslagere og var profesjonell musiker fra han var 16 år. Han fikk kallenavnet «Bop» fordi han var spesielt god til å spille musikkformen bebop. Han var alltid opptatt av nye former for jazz som kom.

Egils profesjonelle karriere startet i Einar Stenbergs orkester sommeren 1950 på Svalerødkilen badehotell. Orkesteret besto av: Per Kilde (el.fele/trompet), Øivind Hammersmark (kl/ten.sax), Einar Stenberg (piano/trekkspill). Samme høst fortsatte Egil med samme orkester på Svaes Danseskole, hvoretter han begynte i Egil Monn-Iversens orkester.

Einar Stenberg dannet samtidig sitt ballroomorkester. Orkestret hadde gleden av å ha ansvaret for alle nasjonale og internasjonale mesterskap i selskapsdans i hele 10 år.Saksofonistene Arthur Strand og Rolf Nord var med-likeledes Edgar Vestgård trommer og Olav Risøe-bass. Egil var også med i Kjell Johansens eksperimentband i perioden 1951–1953. Han spilte i Rowland Greenbergs orkester i 1952.

I 1954 reiste han til Sverige og også her stadfestet han sin posisjon som en fremragende trommeslager. Han spilte her med Simon Brehms orkester. Samme år deltok han på sin debutplate Cavalcade All Stars. Etter det spilte han med Arne Domnérus i 30 år, Rune Öfvermans storband (fra 1956) og Harry Arnolds radioorkester (fra 1957). Et halvår i 1955 spilte han i Gardemusikken.

Jazz Incorporated, hans eget band, ble startet i 1974, som et fusion-band. Deretter tok de til seg mottoet «bebop is beautiful». De ga ut to plater Live at Fasching (1980) og Walkin' on (1981). Begge disse platene oppnådde utmerkelsen Gyllene skivan (1980 og 1982).

Han har spilt med de fleste av Sveriges toppmusikere og en rekke internasjonale musikere. Han har deltatt i mange produksjoner, både plater og i TV- og radioprogram. Hans første egne plateutgivelse var LP-en Samse tak (1976) hvor både svenske og norske musikere deltok.

Fra 1970-tallet og utover underviste han i slagverk og gruppeimprovisasjon, i senere tid sammen med gruppa The Brazz Brothers.