Oslo 1966: gull på 30 km, sølv på stafetten og bronse på 50 km
Han gikk til topps på 15 km i Holmenkollen i årene 1962, 1964 og 1968.
«Gendoping»
Mäntyranta hadde en naturlig genetisk tilstand som økte antallet røde blodceller (Polycythemia). Dette gjorde at Mäntyranta hadde en helt unik evne til å transportere oksygen til musklene, noe som ga en enorm fordel i utholdenhetskapasitet. Tilstanden ble påvist gjennom en DNA-studie av over 200 av Mäntyrants familiemedlemmer.
I 1972 ble Mäntyranta likevel den første finne som testet positivt for doping. Han innrømmet senere å ha tatt hormonbehandling, dette var ikke ulovlig på denne tiden.
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Eero Mantyranta, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Eero-Mantyranta, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]